"(...) it would seem that the processes of globalization and localization are inextricably bound together in the current phase." (Featherstone, 1995, s. 103)

"I en mer akademisk tapning kan vi finne igjen denne todelingen i forholdet mellom teknologioptimister og teknologipessimister - de siste også gjerne teknologideterminister. Denne debatten lider imidlertid av samme splittelse mellom mennesker og maksiner. Enten er det mennesker som kontrollerer maskiner, eller det er maskiner som kontrollerer mennesker. Å komme seg fri fra denne splittelsen er ikke lett, men viktig.
Vi må forøke å avdekke hvem homo sapiens tecnicus egentlig er, det vil si hvordan vi som mennesker er konstituert i samspill med teknologi." (Sinding-Larsen, 1993, s 289)

"In anthropology's quest for professionalism, material-culture came to stand for all that was academically embarrassing: extreme and conjectural forms of diffusionist and evolutionist explanation, armchair anthropology, "field work" undertaken by amateurs on collecting hollidays, and the simplistic interpretation of artifacts shorn of their social and cultural context." (Pfaffenberger, 1992, s. 491)

"(...) our theoretical models should be designed to explain how the observable frequency patterns, or regularities, are generated. The most simple and general model availiable to us is one of an aggregate of people exercising choice while influenced by certain constraints and incentives." (Barth, 1981, s. 34)

"Det Virtuelle Mennesket, urørlig foran sin datamaskin, elsker via skjermen og gir kurs pr telekonferanse. Hun blir en motorisk, og utvilsomt også mentalt handikappet. Dette er prisen for at hun skal bli operasjonell. På samme måte som briller eller kontaktlinser en dag trolig vil kunne bli en implantert protese for en art som har mistet synet, kan en frykte at kunstig intelligens og dens tekniske hjelperemedier kan bli protesen til en art hvis tenkeevne har gått tapt." (Baudrillard, 1993, s. 16)

"Real World (...) A bizarre dimension in which the standard dress is shirt and tie and in which a person's working hours are defined as 9 to 5. " (Raymond, 1996b)

"The expressiveness of the individual (and therefore his capacity to give impressions) appears to involve two radically different kinds of sign activity: the expression that he gives, and the expression that he gives off. The first involves verbal symbols or their substitutes which he uses admittedly and solely to convey the information that he and the others are known to attach to these symbols. This is communication in the traditional and narrow sense. The second involves a wide range of actions that others can treat as symptomatic of the actor, the expectation being that the action was performed for reasons other than the information conveyed in this way." (Goffman, 1971, s. 14)

"It's fun to be someone else for a while - i.e., John Smith can become ThunderGodd and play with that alternate identity for a while. Sometimes I create humorous cenarios with the action commands- "Haurus96 throws a cream pie at LadyFinger", but I try to keep it clear of any clearly malicious content or intent and there is never any deliberate attempt to mislead. We all know it's intended in fun."

"In my particular case, it's because I have a slight speech impediment that tends to be a problem in social settings. On IRC, it's a non-issue. I can chat myself silly all day long and it's never a problem. Even persons who consider themselves somehow outside of the societal mainstream for whatever reasons can find their particular niche on IRC."

"(...) people don't pass judgement on you for the way you look, sound, or physically act."

"Even though I try not to be biased -I have many friends of different races, ages, sex- whenever there are several people in a new room (Real Life) that you enter, you make that first decision of who to talk to based on what they look like. Of course after a bit of talking likely the first impression will most of the time be adjusted, but I think IRC has an advantage that you don't see that at all. It sure is an advantage for shy people and those who just look less good physically, to get that talk in *first* and only later find out they are maybe fat, thin, balding, have yellow teeth, or whatever :) "

"A sentence is never not in a context. We are never not in a situation. A statute is never not read in the light of some purpose. A set of interpretive assumptions is always in force. A sentence that seems to need no interpretation is already a product of one." (Fish, 1979, s. 257)

"No, I don't find it problematic. I mean, I'm just talking to them, I don't mean to start up some lifelong friendship with them. It is a chance for them to be anything they want to be, if that is what they choose. I just take what they tell me at face value. If it's a lie, who does it hurt? Not me. I'm not offended. I'm never gonna find out. And even if I did, I don't think that would change anything."

"(...),age matters like not at all to me. Maturity does, but some of the 14yr old here are more mature than a few 30yr olds I could name."

"I don't like the age/sex/location checks, I talk to people for who they are, not for what they are."

"Because if I don't want to tell something I don't tell it... it's better to say nothing then to tell a lie !!"

Svarene varierte selvsagt, og materialet er lite. Likevel var det en påfallende stor del som mente det var mye enklere å prate om personlige følelser på IRC enn i det virkelige livet. Dette stemmer dårlig med en baudrillardsk virkelighetsoppfatning om at dette er en kald og upersonlig verden. Selv om vi ikke deler Baudrillards oppfatning av dataverdenen, er det å prate om personlige spørsmål ofte nært knyttet til at man har et personlig vennskapsforhold til samtalepartneren. I forrige delkapittel har jeg beskrevet en verden der aktøren ikke en gang kan vite om den personen hun prater med er mann eller kvinne. Sett i forhold til dette, fortjener disse svarene en grundigere forklaring.

Vi kan begynne med å se på hvordan informantene begrunnet sine svar. SteelTiger hadde følgende forklaring på hvorfor han syntes det var lettere å prate om slike tema på IRC:

"I think I do because of the anonymity. I know that I will never meet most of the people I chat with in real life, so it's nice to know that I can feel safe knowing my "secrets" are safe with them."

En annen forklaring kom fra Tilcon (18) fra USA:

"You don't have to look people in the eyes.... In the beginning you don't think you ever gonna meet the person you're talking to. Even if you later actually meet the person irl, you won't talk as much about personal stuff as you did on irc."

Begge disse begrunnelsene ser ut til å være knyttet til at aktøren kun trenger å forholde seg til den virtuelle personen hun treffer på IRC. Siden hun selv også opptrer som en virtuell person på IRC, er hun klar over at de opplysningene hun gir om seg selv sjelden kan skade den virkelige personen. Tankegangen er at ved å snakke om personlige følelser, er aktøren på en måte med på å gjøre seg selv sårbare. I de tilfellene hun tror at det hun sier kan bli brukt mot henne senere, vil hun derfor unngå å bringe samtalen inn på slike tema.

I det virkelige livet snakker man vanligvis om slike detaljer til personer som man hat tillit til. På IRC spiller dette mindre rolle. Opplysningene vil aldri kunne knyttes til den virkelige personen, og kan derfor vanskelig brukes mot aktørene i andre situasjon. De knyttes selvsagt til den virtuelle personen, men det er tross alt atskillig enklere å skifte nicknavn på IRC, enn det er å skifte faktisk identitet i den virkelige verden.

Dette minner litt om situasjonen mellom en psykolog og en pasient. Pasienten vet at det hun forteller til psykologen ikke vil bli brukt mot henne i en annen situasjon, og at psykologen ikke vil gi opplysningene videre. Han kan selvsagt skrive en forskningsrapport om henne, eller dele informasjonen med sine kolleger, men her vil opplysningene være løsrevet fra hennes person, og dermed heller ikke skadelig for henne. Det samme gjelder på IRC. Selv om den personen hun betror seg til forteller det videre, kan det ikke knyttes til henne personlig.

Vi kan også forstå dette ved å fokusere på at den begrensede konteksten og den usikre identiteten gir kommunikasjonen på IRC et preg av lek. Som i et overgangsrituale er reglene som gjelder ellers i samfunnet, satt til side, og personen er "structurally, if not physically, "invisible"" (Turner, 1970, s. 357). Når reglene - for eksempel at man ikke skal prate med fremmede om personlige spørsmål - ikke lenger gjelder, åpner dette for en kommunikasjonsform der alt er lov. Aktørene kan prøve ut ulike sider ved seg selv, og kanskje også vokse som mennesker.

5.6 Sammendrag

Jeg startet dette kapittelet med å poengtere at aktøren ikke kan vite noe om den virkelige personen hun møter på IRC - rent bortsett fra at de selvsagt sitter ved en datamaskin et eller annet sted i verden. Dette faktum farger den kommunikasjonen som foregår. Resultatet blir imidlertid ikke kun en begrenset versjon av ansikt-til-ansikts kommunikasjon, men det genererer isteden et annerledes sosialt rom med andre nye regler - en annen form for sosial samhandling.

Hvem du er i den virkelige verden, spiller ingen avgjørende rolle når du entrer den virtuelle. Å oppgi sitt virkelige navn på IRC, har vanligvis verken troverdighet, eller relevans. Jeg viste i kapittelet flere tilfeller med personer som prøvde å ta med seg sin faktiske identitet til IRC. Ronaldo lyktes ikke. Hans kunne ikke bevise sine fotballferdigheter i dette digitale mediet, og greide ikke å bygge opp den troverdigheten som var nødvendig for at de skulle tro at han var den virkelige Ronaldo. Nå var vel neppe dette et stort personlig nederlag for ham, siden han trolig bare kan gå en liten tur i en hvilken som helst gate i verden og få den anerkjennelsen han behøver. Situasjonen for Ronaldo kan isteden sammenliknes med den til Haurus96 som hadde problemer med å føre en samtale uten at de han pratet med, hang seg opp i en talefeil han hadde. På IRC kan også Ronaldo prate med andre mennesker, uten at han trenger å aktivere den ellers imperative statusen som verden beste fotballspiller.

Eksemplet til Stone viste hvordan det var mulig å bygge opp tillit til en virtuelle karakter som skulle representere en virkelig person. Nå viste det seg at denne virkelige personen ikke eksisterte, men poenget blir likevel det samme. Gjennom sine ferdigheter som psykolog greide Lewin å bygge opp troverdighet til den kvinnelige psykologen Joan Green.

Den virtuelle personen trenger ikke være et forsøk på å representere den virkelige personen bak tastaturet. Aktøren kan godt spille en fantasifigur, der det er kjent for begge parter at dette er en konstruert identitet. Troverdighet er her kun relevant i forhold til denne karakteren - altså denne karakteren framstår som en troverdig sosial person. Bak denne fantasifiguren finnes en annen virtuell person som også av og til kommer til syne. Denne virtuelle personen kan være en representasjon av en virkelig person, men den trenger ikke å være et forsøk på en slik representasjon.

Når aktøren skal presentere seg selv gjennom den virtuelle personen, er det opplagt at hun i større grad kan styre de inntrykk som blir avgitt. Minst like interessant er det at aktøren i større blir klar over sitt eget rollespill. Hun ser at den masken hun tar på seg i samhandlingen kun er en maske. Hun kan ikke framstå som en "hel person" uansett hvor mye hun ønsker det. Dette kan også ses i sammenheng med at aktøren ser sine egne utsagn før hun sender dem (jamfør kapittel 4.2). Hun kan reflektere over det hun er i ferd med å sende, og eventuelt endre det, før hun lar mottakeren ta del i det.

Førsteinntrykket får også en annen betydning i forhold til ansikt-til-ansikts kommunikasjon. Aktøren trenger ikke nødvendigvis avgi informasjon om imperative statuser som alder, kjønn og hudfarge. Hun kan vente med disse, og bygge opp en relasjon til en annen person uten å fortelle hvor gammel hun er, og hvilken hudfarge hun har. Dette gir personer med handikap - som i mange tilfeller vil virke styrende på samtaler i det virkelig liv - en mulighet til å føre en samtale der dette kan skjules. Jeg har inntrykk av at det å kunne skjule visse egenskaper med seg selv fullstendig, er mindre viktig for de fleste aktører, enn det å kunne utsette kommunikasjonen av disse detaljene. Selv fant jeg det for eksempel "naturlig" å fortelle at jeg var antropologistudent først etter å ha snakket med personen en stund (se kapittel 2.1). På samme måte er det befriende å kunne kommunisere om det som man finner interessant, uten å absolutt måtte trekke fram at man har "feil" kjønn, alder eller hudfarge før man har blitt litt bedre kjent.

Samtidig vet mottakeren hvor lett det er for senderen å fordreie opplysninger om seg selv. Hun vet at hun aldri kan vite om senderen lyver, og er derfor ekstra oppmerksom på de små signalene som senderen avgir. Hvordan skal hun se på informasjon hun aldri vet sannhetsverdien av? Jeg har skissert to ytterpunktet som beskriver hvordan mottakeren kan forholde seg til dette:

• Aktøren kan møte alt og alle med stor skepsis, og hele tiden betvile det som blir sagt.
• Aktøren kan forholde seg kun til den virtuelle personen. Den "virkelige" personen blir her uvesentlig.

Selvsagt er ikke dette de eneste mulige måtene å reagere på. Det illustrerer likevel det jeg oppfatter som to "trender" på IRC, der særlig de erfarne brukerne ofte velger å ikke bekymre seg for om det som blir sagt, er sant eller ikke. De forholder seg kun til virtuelle personen, og det eneste som betyr noe for dem, er om den karakteren som blir presentert er en troverdig sammensatt person. En god løgn blir bedre enn en dårlig historie. Modenhet blir viktigere enn alder, og hvordan personen framstår i det sosiale livet på IRC, blir viktigere enn hva personen påstår hun er. Det hele blir en lek, et rituale der de sosiale og fysiske begrensningene fra den virkelige verden er satt til side slik at personene skal kan kommunisere med hvem som helst, om hva som helst.

Står aktøren så fram som en "ekte" person på IRC? Sett fra den virkelige verden gjør hun ikke det. Sett fra den virkelige verden er det lett å se på dette i en baudrillardsk skrekkvisjon, der mennesket er fremmedgjort fra seg selv, og kun kommuniserer gjennom et tykt lag med teknologi. Stopper vi opp, og ser det hele fra den virtuelle verden og utover, ser det hele ganske annerledes ut. Her blir den virkelige verden den kunstige og sterile, der uviktige detaljer som fysiske egenskaper hindrer den gode samtale å finne sted.

6.0 Eksterne lover og regler

Før jeg forsøker å knytte de virtuelle og virkelige personene, som ble beskrevet i forrige kapittel, til den sosiale organiseringen på IRC, må vi stoppe litt opp. I dette kapittelet vil jeg se nærmere på hvilke formelle og uformelle lovene som eksisterer på Internett og IRC, og prøve å belyse hvilke sanksjonsmuligheter som kan settes i verk mot brukerne. Det er nødvendig å gi en oversikt over dette, før jeg kan komme inn på hvordan det sosiale livet på den enkelte kanalen blir organisert.

Eksternt betyr her utenfor den kanalen som brukeren er på. Først i neste kapittel vil jeg se nærmere på de reglene som gjelder internt på de enkelte kanalene. Mitt utganspunkt er at det er en vesentlig forskjell mellom de eksterne og de interne reglene. Denne forskjellen ligger i at aktøren vanligvis har liten mulighet til å endre de som er satt eksternt. I de fleste tilfellene er det enklere å akseptere at de finnes, enn å forandre dem. Med de reglene som gjelder internt på kanalen, er situasjonen en helt annen, og det er her mulig å gå inn i en dialog med personene som har laget reglene. Som det kommer fram senere i kapittelet, er ikke disse grensene helt klare. Inndelingen bør derfor mer forstås som en måte å organisere stoffet på, enn et absolutt utsagn om den empiriske virkeligheten.

Følgende figur gir en oversikt over de instansene en enkeltbruker må forholde seg til. Den skisserer også grovt hvilken jurisdiksjon instansene har, og angir noen av sanksjonene de kan benytte:

Figur 6:

Spørsmålet er hvordan de ansvarlige på IRC-nettverkene, hos internettleverandørene og i samfunnet for øvrig er med på å sette rammene for hvilken aktivitet som kan foregå på IRC.

6.1 IRC-brukeren og den virkelige verden

Utgangspunktet er at de lovene og reglene som gjelder i samfunnet, også gjelder på IRC og på resten av Internett. Det ligger et potensielt problem i Internetts internasjonale karakter og lovenes nasjonale gyldighet, men dette har såpass liten praktisk betydning for de fleste brukere at jeg ikke vil gå i detalj her. Av mer praktisk betydning er problemer som knyttes til håndhevelse av samfunnets lover i en digital verden. Det er dette som vil være mitt hovedfokus her.

For ordens skyld kan vi begynne med å minne om at mange "vanlige" forbrytelser - som drap, ran, voldtekt, vold etc - ikke kan utføres på Internett. Når det snakkes om forbrytelser på Internett, gjelder dette i Norge stort sett brudd på loven om ytringsfriheten⁽¹⁷⁾ og brudd på åndsverkloven. Her er det bruddene på pornografibestemmelsene og piratkopiering av musikk som har vært mest framme i media. I og med digitaliseringen av penger og det stadig økende antall pengetransaksjoner som foregår via Internett, kan vi også føye svindel til lista over mulige forbrytelser på nettet. Nært knyttet til dette er datainnbrudd, der personer ved hjelp av Internett bryter seg inn på andres maskiner for å få tak i informasjon, eller for å ødelegge den informasjonen som finnes på en maskin.

I en oversikt som Justisdepartementet har laget i samarbeid med Økokrim om datakriminalitet i 1997 kommer det fram følgende:

"Mest vanlig er falskmynteri ved hjelp av datamaskin (629 tilfeller) og dokumentfalsk (667), deretter følger manipulasjon av data (49) og inntrenging i dataanlegg, eller datasnoking (20). Andre lovbrudd som faller innunder betegnelsen datakrim er utukt på Internett, hvor det ble registrert 12 tilfeller i 1997. Her dreier det seg hovedsaklig om barneporno." (Ektvedt, 1998b)

For oss er det interessante om disse reglene kan sies å ha noen innvirkning på aktiviteten på IRC. I håndhevelsen av disse reglene står myndighetene overfor flere problemer, og det kan vise seg vanskelig å framlegge konkrete bevis for de handlingene som blir utført på Internett. Det første problemet er at det er vanskelig å overvåke brudd på lovene. I de tilfeller straffbare handlinger blir oppdaget, står politi og rettsvesen overfor problemet med å spore opp fra hvilken maskin ulovligheten ble utført, og til sist overfor vansker med å framlegge bevis for hvem som betjente denne maskinen på det aktuelle tidspunktet (jamfør kapittel 5.2).

I tillegg kommer det faktum at dette er et nytt område i juridisk forstand. De lovene som finnes, er ikke laget for denne typen forbrytelser, og det kan derfor være vanskelig å få personer dømt for forbrytelser som blir utført på Internett. Dette er et tema som er under debatt også i juridiske kretser⁽¹⁸⁾, og temaets kompleksitet gjør at det er vanskelig å behandle det rettferdig i et kort kapittel.

Selv om denne framstillingen er svært forenklet, må konklusjonen være at politi og rettsvesens innflytelse på IRC er begrenset. Selv om lovene finnes - og muligheten er for domfellelse er tilstede - er denne sjansen såpass ubetydelig at aktørene i liten grad må ta hensyn til det. I vurderingen av brukernes muligheter og begrensninger på IRC, har dette forholdsvis liten betydning.

6.2 IRC-brukeren og Internett

Begge disse utsagnene kan sies å være korrekte: "Det finnes ingen lover og regler på Internett" og "Internett er kun lover og regler". Det er her to forskjellige betydninger av "lover og regler" som benyttes. I juridisk forstand kan vi si at det ikke finnes noen lover og regler som er felles for det verdensomspennende nettet Internett, og som styrer hva den enkelte bruker kan foreta seg. Samtidig er Internetts "substans" nettopp "lover og regler". Her må "lover og regler" forstås som et uttrykk for en enighet om et felles språk⁽¹⁹⁾ som maskinene "prater" seg imellom. I tillegg finnes det en mengde avtaler mellom eierne av datalinjene.

Den vanlige brukeren på IRC trenger ikke å bekymre seg for det språket som maskinene prater seg imellom, eller hvem som eier de ulike datalinjene. I de fleste tilfeller trenger brukeren kun å forholde seg til én part for å knytte seg til Internett. Denne parten kalles her for internettleverandøren⁽²⁰⁾. Dette er brukerens tilknytningspunkt til Internett, og er ofte et privat firma som selger abonnement på slike tjenester. Det kan også være en arbeidsgiver, en utdanningsinstitusjon eller en annen offentlig institusjon. I noen få unntakstilfeller har enkeltpersoner sin egen tilknytning til Internett, men dette utgjør tross alt en så liten gruppe at den ikke spiller noen sentral rolle her.

Det spesielle med internettleverandørene er at de har direkte kontakt med den enkelte bruker. Vi kan se på dem som bindeleddet mellom den virkelige verden og Internett. Vanligvis har de oversikt over hvem som har tilgang til de enkelte internettadressene⁽²¹⁾ på et bestemt tidspunkt. Hvis en aktør på IRC prøver å finne ut hvem hun møter, vil hun ikke komme lenger enn til maskinens internettadresse. For å finne ut hvem som disponerer den enkelte adressen, må hun kontakte den aktuelle internettleverandøren. I de fleste tilfeller vil hun heller ikke få vite dette her, siden de vanligvis ikke gir ut slike opplysninger uten å få pålegg om det fra politi eller rettsvesen.

Internettleverandøren har mulighet til sette i verk straffetiltak rettet mot en enkelt bruker. Slike tiltak kan for eksempel være å stenge vedkommende ute fra Internett. I de tilfeller der leverandøren er en arbeidsgiver eller en institusjon, kan det også være aktuelt med andre straffetiltak.

Et eksempel som illustrerer hvilke sanksjoner som kan settes i verk, er en hendelse som skjedde ved en videregående skole i Troms. Våren 1997 var det populært blant elever å tilbringe friminuttene på IRC. Etter en stund mottok skolen flere klager på elevenes oppførsel fra andre nettbrukere. Da skolen i dette tilfellet ikke hadde mulighet til å sjekke hvilke elever det var som hadde oppført seg dårlig, svarte de med å forby all bruk av IRC ved skolen. Begrunnelsen var at det skadet skolens omdømme.

6.3 IRC-brukeren og IRC

Det finnes ingen regler som er felles for alle IRC-nettverkene. Dette henger sammen med at IRC i utgangspunktet kun er et fritt tilgjengelig program som kan kjøres av den som vil, uten at de må forholde seg til et sett med retningslinjer.

De ulike IRC-nettverkene har på sin side et sett med avtaler som gjelder internt på nettverket. I de fleste tilfeller er dette bare en enighet om hvilke tjenere som skal få lov til å knytte seg til nettverket, samt noen generelle retningslinjer for hva som er formålet med nettverket. I praksis er disse reglene så generelle at de har liten betydning for den enkelte bruker. Det er først når vi beveger oss ned til de enkelte IRC-tjenerne at vi finner lover og regler som har betydning for brukerne.

Eierne av tjenere som tilbyr IRC-tilgang, har mulighet til å sette regler for sine brukere. De kan også stenge ute enkelte personer eller grupper fra nettverket om de ønsker det. Med 'eierne' menes det i denne sammenhengen IRC-administratorer og IRC-operatører.

Administratoren har fått sin status gjennom at hun eier/disponerer tjenermaskinen som IRC-programvaren kjører på, mens IRC-operatøren opptrer på vegne av administratoren. En IRC-operatør er vanligvis en person som over tid har vist at hun behersker IRC godt, og som IRC-administratoren har tiltrodd ansvaret med den daglige driften av tjeneren. I praksis vil en IRC-administrator også være IRC-operatør, og den rollen de spiller i håndhevelsen av retningslinjene, vil være temmelig sammenfallende. I de fleste sammenhenger er det derfor unødvendig å skille mellom disse to statusene, og jeg vil derfor kun henvise til dem som 'IRC-operatører'.

Hver gang en bruker knytter seg til en IRC-tjener, vil hun få en såkalt "Message of the Day" (MOTD) - beskjed på skjermen. Det er vanlig at denne beskjeden forteller kort om hvilke regler som gjelder på tjeneren. Disse beskjedene varierer både i omfang og innhold, men det kan likevel være illustrerende å se på noen eksempler.

Når en bruker logger seg på en av Norges største IRC-tjener (irc.homelien.no - EFnet) får hun blant annet denne beskjeden:

En liknende beskjed får hun hvis hun kobler oss til Salgsnett/Icenet sin tjener i Tromsø (irc.icenet.no - NewNet).

Andre IRC-tjenere gir regler som henviser mer direkte til de lovene som finnes i det vanlige samfunnet. Hvis du kobler deg til tjeneren irc.hitos.no, henviser de kun til at reglene for bruk av IRC i Norge er tilgjengelige via en web-adresse. For å få listet reglene må brukeren selv oppsøke den web-siden det blir referert til. Siden inneholder blant annet disse reglene:

Reglene er laget av IRCNO. IRCNO er en organisasjon som består av IRC-administratorer og IRC-operatører fra noen av de største IRC-tjenerne i Norge. Jeg skal dvele litt ved den første og den siste regelen. Den første sier at det er ulovlig med "falske brukeridentiteter, eller forsøk på å skjule virkelig identitet". Dette virker merkelig i forhold til det som ble slått fast i kapittel 5, at det er umulig å sjekke den faktiske identiteten til personene på IRC. Muligens er regelen ment å skulle dekke tilfeller der personer utfører straffbare handlinger ved å forfalske sin faktiske identitet, men i praksis er regelen "sovende" siden den ikke kan følges opp.

Den siste regelen er mer interessant i denne forbindelse: "Hva slags handlinger en bruker gjør for å bryte en eller flere av disse reglene er opp til en irc-op å avgjøre." De definerer i tillegg i punkt 2 at det er forbudt med "bevisst plaging av en annen bruker", og understreker at det er IRC-operatørene som avgjør hva som menes med plaging.

Det er ikke vanskelig å se at "lovene" har et løst preg. IRC-operatørene står fritt til både å definere hvilke handlinger som bryter med reglene, og til å fastsette straffereaksjoner. På sin side må IRC-operatørene forholde seg til et eget sett med retningslinjer. Heller ikke her finnes det felles regler, men det virker som om de aller fleste IRC-tjenerne er enige om at operatørene ikke skal lete etter trøbbel. De skal bare reagere i tilfeller der de kommer over personer som oppfører seg klanderverdig, og når brukere kommer til dem for å be om hjelp.

I IRCNOs regler for operatører heter det at:

"IRCNO skal ikke opptre som "politi" på nettet annet enn i de tilfeller hvor en oppdager brudd med gitte regler/retningslinjer. Dvs at en ikke aktivt skal se etter bråk, men først ta affære dersom en oppdager det tilfeldigvis eller at noen melder fra." (IRCNO, 1998):

En operatør fortalte meg at:

"We have certain rules to behave like a user if we go around chatting, like no opping ourselves in other channels and such. We can also walk through bans and into secret/private/invite only channels, but we only use that in case of trouble, if some lamer sets the modes or a takeover tries to kick/ban us. If a regular user bans us from their own channel because they disagree, we are not allowed to walk through that ban or something."

Det er vanlig også ved andre IRC-nettverk at krangler på en kanal ikke regnes som IRC-operatørenes ansvar. Selv om de har muligheten til å bestemme hvem som er kanaloperatører, skal de som hovedregel ikke gjøre det. En av innføringene i IRC som er tilgjengelig på Internett sier følgende:

"Each server is run by IRC operators or IRCops, who are sometimes mistakenly known as "IRC cops". These people run each IRC server and try to maintain a fast, reliable IRC network. They are not cops and do not interfere in user or channel matters such as restoring ops, fighting takeovers, defeating bans, nickname disputes, etc." (Lo, 1997)

Selv om virkeligheten nok er litt mer nyansert, kan dette være et greit utgangspunkt for å forstå IRC-operatørenes arbeidsoppgaver. I de tilfeller operatøren oppdager noe som hun mener er brudd på reglene, har hun følgende alternativ:

1. Rydde opp i problemet på tjeneren.
2. Sparke personen fra tjeneren.
3. Sende en klage til personens internettleverandør, og be dem sette i verk tiltak direkte mot den aktuelle personen
4. Koble hele brukerens område fra tjeneren - i praksis alle som har samme internettleverandør.

I de aller fleste tilfeller blir problemet ordnet opp i på nettverket, enten gjennom å prate med vedkommende, eller ved å endre på hvem som er kanaloperatør. Hvis dette ikke nytter, kan operatøren fjerne vedkommende fra tjeneren, og også hindre henne i å komme inn igjen. En slik utestenging kan både gå på personens internettadresse, eller på personens nicknavn. Det er svært enkelt å endre sitt nicknavn, og det er nesten like enkelt å endre sin internettadresse. Hvis brukeren kobler seg til Internett ved å ringe en privat internettleverandør, vil hun kunne skifte adresse⁽²²⁾ ved å koble seg av nettet og ringe opp en gang til. Hvis hun bruker IRC via for eksempel et universitet, kan hun i mange tilfeller skifte til maskinen ved siden av. En slik utestenging er derfor ofte lite effektiv.

Mye mer effektivt er det å hindre alle fra et bestemt område i å koble seg til denne IRC-tjeneren. Dette området kan gjerne omfatte et helt land, men i de fleste tilfeller vil det dreie det seg om en internettleverandør⁽²³⁾. Dette berører uunngåelig en del personer som nok er "uskyldige".

I noen tilfeller vil brukeren ha kjennskap til andre i nærmiljøet som har samme internettleverandør og bruker samme IRC-tjener. Under mitt feltarbeid på internettkaféen i Tromsø opplevde jeg flere ganger at det ble antydet at enkeltpersoner burde oppføre seg bedre, siden det kunne føre til at ingen lenger fikk bruke denne tjenermaskin. Trusselen om at hele området - i mange tilfeller flere av vennene dine - blir utestengt fra IRC, kan derfor godt tenkes å virke preventivt. IRC-operatørene på sin side kan bruke dette som et pressmiddel overfor internettleverandørene ved å true med å stenge ute alle fra denne leverandøren hvis de ikke reagerer i forhold til en enkelt person.

Det må nevnes at selv om en bruker blir utestengt fra en IRC-tjener, er det i de fleste tilfeller mulig å koble seg til det samme IRC-nettverket via en annen tjener. Med hensyn til hvor godt linjen fungerer, er det derimot en stor fordel for brukeren at hun er koblet til en IRC-tjener som geografisk er i nærheten. Antall raske tilknytningspunkter er således en begrenset ressurs.

I praksis har dermed IRC-operatørene problemer med å rette sanksjonene spesifikt mot en bestemt person. Den mest effektive reaksjonsformen, er å stenge ute alle personene som bruker samme internettleverandør. I tillegg kan de klage til internettleverandøren, og håpe at det blir satt i verk konkrete tiltak mot den aktuelle brukeren, men det er opp til den enkelte leverandøren om de vil forfølge saken videre.

6.4 Sammendrag

Det finnes verken sentrale regler eller sentralisert kontroll av en bruker på IRC. Å beskrive IRC som anarki, er likevel lite dekkende. Det finnes atskillige formelle og uformelle regler som gjelder for ulike nivå på IRC, selv om disse reglene kan sies å være både flytende og uklare.

De ulike instansene har hver sine sanksjoner som kan tas i bruk. Mens samfunnet (rettsvesen og politi) stort sett forholder seg til den virkelige personen, må IRC-operatørene forholde seg til den virtuelle personen. Internettleverandøren blir bindeleddet mellom samfunnet og IRC, siden dette er den eneste instansen som har tilgang til informasjon om hvilken virkelig person som står bak en virtuell person.

En vanlige bruker har liten mulighet til å bli operatør på et IRC-nettverk, eller å bli internettleverandør. Hun har også liten mulighet til å påvirke de reglene som disse setter for samhandlingen på IRC. Det som er beskrevet i dette kapittelet, kan således best ses på som eksterne betingelser som brukeren må forholde seg til.

I neste kapittel - kapittel 7 - vil fokuset være på samhandlingen internt på kanalene. Her vil vi se at den enkelte aktør har mulighet til å påvirke de interne lovene og reglene, og til å bli operatør på kanalen. I mitt siste kapittel - kapittel 8 - vil jeg gå nærmere inn på hvordan de eksterne og interne reglene bevisst kan brytes eller omgås av aktørene, og hvordan dette igjen påvirker den sosiale formen.

7.0 Sosial status og rang på IRC-kanalene

I kapittel 5 var et av poengene at om du sitter i fillete klær foran en billig PC på et sosialkontor, eller sitter i dress og bruker hotelltelefonen for å koble deg til Internett med din nye bærbare PC, vil det som blir skrevet på IRC se helt likt ut for den som leser det. Med litt andre ord kan vi si at sosial status og rang i de fleste tilfeller ikke automatisk kan konverteres fra den virkelige til den virtuelle personen.

Det finnes selvsagt unntak, som internettkaféen der den første delen av mitt feltarbeid ble gjennomført. Siden mange av personene kjente hverandre både i det virkelige og i det virtuelle livet, kan vi snakke om at sosial status og rang godt kan konverteres mellom de ulike sfærene. Vi kan også tenke oss at liknende situasjoner oppstår når personer som har truffet hverandre på IRC, møtes i det virkelige liv. Som definert i kapittel 2.1, er dette litt på siden av fokuset i denne oppgaven. Jeg vil derfor i det følgende ikke ta hensyn til de tilfellene der aktørene også møtes utenfor IRC.

At aktørene ikke kan ta med sine statuser og sin rang fra det virkelige livet, forhindrer ikke at de kan bygge opp disse på IRC. Denne oppbygging vil da være knyttet til den virtuelle personen. Dette kapittelet handler om hvordan den virtuelle personen kan bygge opp sin rang og status på IRC. I all hovedsak er dette knyttet til de enkelte kanalene. Det er først gjennom kanalene at aktørene har mulighet til å bygge opp stabile sosiale enheter som eksisterer selv om en av deltakerne slår av maskinen og returnerer til den virkelige verden. Kanalen er dermed selve grunnenheten for den sosiale organiseringen på IRC. Som vi skal se senere i kapittelet, står kanaloperatøren sentralt i denne forbindelse. Jeg vil derfor legge spesielt vekt på hvordan kanaloperatørstatusen blir forvaltet for å opprettholde og utvikle kanalen. Mens fokuset i forrige kapittel var eksternt i forhold til kanalen, vil jeg i dette kapittelet se på samhandlingen internt på kanalen.

7.1 Kunnskapsforvaltning - en begrepsavklaring

Simon Harrison (1995) skiller mellom to måter å forvalte kunnskap⁽²⁴⁾ på. Den ene måten er å forsøke å generere verdi gjennom å begrense spredningen av den, mens den andre prøver å gjøre det samme, gjennom å fremme spredningen av kunnskapen. Tankegangen bak den første er at kunnskap får mindre verdi - blir mer triviell om man vil - hvis alle har tilgang til den. Her er kunnskap en begrenset ressurs, og religiøse kulter som holder på sin hemmelige kunnskap kan brukes for å illustrere dette. Den andre måten å se på kunnskap, er at den får verdi først ved at andre tar del i den. Ved å spre ens ideer får de mer verdi enn om man holder dem for seg selv, og kunnskap blir en helt spesiell type kapital som faktisk øker i verdi når man deler den med andre. Denne måten å forholde seg til kunnskap på kan eksemplifiseres enklest med den vestlige vitenskapelige tradisjon. Dette tilsvarer Barths skille mellom initiatoren (eng: conjurer) og guruen, der guruen realiserer seg selv ved å spre kunnskap og initiatoren ved å hegne om den (Barth, 1994, s. 159).

Barth sier at det er gjennom:

"å rette søkelyset direkte mot kunnskapstransaksjonenes sosiologi at vi når inn til kjernen, og kan identifisere dynamoen som genererer disse formene, institusjonene og uttrykkene, og altså unngår den alt for vanlige øvelsen å bare mynte nye ord for fenomener som forblir uforklart." (Barth, op.cit., s. 161)

Harrison følger Barths tankegang, men hans hovedpoeng er at ingen av de to formene for kunnskapsforvaltning har noen verdi i helt ren form. På samme måte som de hemmelige religiøse formlene må spres til minst noen få innvidde sektmedlemmer for ikke å bli verdiløse, vil vitenskapelig informasjon som alle i samfunnet vet om, ikke være kapital som det vitenskapelige systemet lenger har noen fortjeneste av å forvalte.

Vi kan således betrakte kunnskap eller informasjon som en vare, hvis verdi er avhengig av at aktøren bevarer den rette balansegangen mellom å holde den skjult og å spre den videre til andre. Denne varen har dermed en del spesielle egenskaper som gjør at den følger en annen dynamikk enn kjøp og salg av andre varer. Det mest opplagte - og kanskje også det som er enklest å overse - er at hvis jeg selger/bytter en ordinær vare, får du varen og jeg noe som skal tilsvare varen i verdi. Hvis jeg selger/bytter informasjon eller kunnskap vil jeg selv etter salget/byttet ha den samme kunnskapen eller informasjonen. Historikeren Peter Drucker spissformulerer dette i et intervju i magasinet Wired:

"When I sell information to you, I have more information by the very fact that you have it, and I know you have it." (Kelly, 1998, s. 161)

'Kunnskapstransaksjon'-begrepet kan være nyttig for å forstå dynamikken på IRC. Ved å definerer kunnskapsbegrepet vidt - som Harrison gjør - kan dette omfatte alt fra programvare og bilder til ferdigskrevne hovedoppgaver, men ikke minst kan det bestå av små utsagn med råd og tips, eller enkelt og greit opplysninger om en selv. Vi kan til og med gå så langt som å si at all tekst som blir sendt på IRC, kan ses på som kunnskap, men begrepet mister da litt av sin betydning siden vi selvsagt ikke kan si at all tekst har en verdi i en transaksjon. En forutsetning for at det skal kunne betraktes som kunnskap, blir dermed at det har en potensiell verdi i en transaksjon. Kommunikasjonen på IRC kan forstås som utveksling av kunnskap, der aktørene forsøker å maksimere verdi ved å bevare en balansegang mellom å spre den til andre, og å holde den hemmelig. Senere i kapittelet vil jeg legge spesiell vekt på å forklare hvordan kanaloperatørstatusen forvaltes, og vise at denne forvaltningen følger samme rasjonalitet som andre kunnskapstransaksjoner.

Jeg har bevisst unnlatt å svare på hva aktørene på IRC maksimerer. Først bør vi prøve å definere dette begrepet. Jeg vil her holde meg til en presisering av begrepet som Tord Larsen (1977) bruker i en artikkel der han påpeker at formalistenes bruk av maksimeringsbegrepet er tautologisk:

"Om enhver handling kan vi si at den tar sikte på å maksimere et eller annet: fromhet, penger, makt, lykke, tilfredsstillelse. Tolket på denne måten betyr "maksimering" ikke noe annet enn at handlinger er målrettet. (...) Når vi ser maksimering på denne måten, blir det ikke et empirisk spørsmål om mennesker maksimerer, fordi alt vi har sagt er at handlinger har en hensikt, og det har handlinger pr. definisjon. (...) Etter at vi har tømt maksimeringsbegrepet for substansielt innhold, kan vi fylle det igjen med hva som helst, alt etter hvilke kulturelt definerte mål aktørene i forskjellige kulturer ønsker å realisere." (Larsen 1977, s. 4-5)

Larsen minner oss her om at maksimeringsbegrepet langt fra trenger å handle om å maksimere materielle verdier. På IRC sirkulerer det ikke materielle verdier, og vi kan også si at de verdiene som sirkulerer, i svært liten grad kan konverteres til materielle goder i den virkelige verden⁽²⁵⁾. Hvis vi skal bruke maksimeringsbegrepet, må vi lete etter andre verdier som maksimeres.

I innledningen av kapittelet nevnte jeg at sosial status og rang ikke kan konverteres mellom den virkelige og den virtuelle verden. En nyttig tankegang er at den virtuelle og den virkelige verden kan ses på som to atskilte sfærer, der verdiene ikke kan konverteres mellom de ulike sfærene. Jeg vil senere i kapittelet antyde at det finnes unntak her, men denne tankegangen er et godt startpunkt. Vi må således lete etter verdier som har gyldighet innad på IRC, og som kan knyttes til den virtuelle personen.

Det er her vi begynner å få problemer. For å komme videre må vi anta at det som skjer med den virtuelle personen har betydning for den virkelige personen. Denne antakelsen kan selvsagt styrkes av de empiriske funnene, men den må likevel godtas a priori. En av grunnene er at det er vanskelig å tenke seg at personer tilbringer tid på IRC, uten å føle at det gir dem noe. Likedan er det vanskelig å snakke om rasjonelle handlinger hos de virtuelle personene, hvis det som skjer med den virtuelle personen, ikke har betydning for den virkelige personen.

Dette vil ikke si at den virkelige personen trenger å oppfatte det som skjer med den virtuelle personen på samme måte som om det hadde skjedd med henne selv. Det er for eksempel godt mulig å spille en virtuell person som man selv har lite til overs for. Det er også mulig å tenke seg at den virkelige personen kan se dette på en viss avstand, eller til og med oppfatte en negativ reaksjon som positiv hvis hun spiller en virtuell person hun ikke liker.

Som nevnt i kapittel 5.2 er det kun den virtuelle personen aktørene med sikkerhet kan si noe om, og det er derfor til den virtuelle personen maksimeringsbegrepet hovedsaklig må knyttes. Dette gjør også analysen tydeligere, siden vi ikke hele tiden trenger å presisere hvilket forhold den virkelige personen har til den virtuelle.

Når dette er presisert, kan vi vende tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Hvilke verdier maksimeres? Som Larsen påpekte, er dette et empirisk spørsmål. Man kan trolig ikke forvente at det finnes én enkelt verdi som alle aktørene maksimerer. Jeg vil likevel prøve meg med at de i utgangspunktet "maksimerer å bli sett opp til/respektert". Dette er kun ment som en plass å starte analysen, og jeg vil senere i oppgaven vise eksempler på at det ikke er fullt så enkelt.

7.2 Nybegynneren uten kulturell kunnskap

I en studie av et lite lokalsamfunn er det i mange tilfeller kun antropologen selv som mangler de grunnleggende kulturelle ferdighetene. I den virtuelle verden som dette feltarbeidet er utført i, er situasjonen en annen. Gjennomtrekken av personer er atskillig større enn i et lite lokalsamfunn, og antall personer som ikke vet hvordan de skal oppføre seg, utgjør en stor andel av befolkningen.

Et av de første merkelige ordene jeg støtte på under mitt feltarbeid på internettkaféen i Tromsø var 'newbie⁽²⁶⁾'. Ifølge The New Hackers Dictionary oppsto ordet først på Usenet, men har senere spredd seg til andre deler av Internett, deriblant IRC. I en definisjon skriver de følgende:

"Criteria for being considered a newbie vary wildly; a person can be called a newbie in one newsgroup while remaining a respected regular in another. The label newbie is sometimes applied as a serious insult to a person who has been around Usenet for a long time but who carefully hides all evidence of having a clue." (Raymond, 1996b)

På samme måte som på Usenet vil kriteriene for å bli sett på som en newbie variere. Bruken av ordet er så utbredt på IRC at vi kan regne med at de aller fleste erfarne deltakerne har en formening om hva det betyr. Betegnelsen er lett å assosiere med det Turner (1970) kaller en 'novice'. I likhet med en 'novice' vil ikke en 'newbie' bli regnet som et fullverdig medlem av samfunnet. Det er viktig å merke seg at dette vil gjelde både i positiv og negativ forstand. Mens en 'vanlig' deltaker vil risikere å bli utvist fra en kanal hvis hun oppfører seg upassende, vil en newbie bli unnskyldt med at hun er ny på IRC. Det blir ikke forventet at hun skal kunne alle kodene og reglene. Samtidig vil en newbie ikke kunne regne med å bli tatt på alvor. Første steg i en strategi for å kunne bli respektert, er dermed å bevise overfor de andre kanaldeltakerne at hun ikke er en newbie.

Betegnelsen vil bli oppfattet som en fornærmelse hvis den brukes på en person som har lang erfaring fra IRC. Brukt på personer som er nye på IRC, er derimot ikke betegnelsen å oppfatte som negativ. Det finnes for eksempel en kanal som heter #Newbie på EFnet. Denne kanalen har stort sett godt belegg, og personer uten IRC erfaring kan her prate med andre som er nye på IRC uten at det stilles store krav om ferdigheter.

Hvis ikke aktørene behersker kommandoene for å skifte nicknavn, sende private beskjeder og gå inn og ut av kanaler, har de vanskeligheter med å delta aktivt i en diskusjon. Det er likevel ikke verken mulig eller ønskelig å definere hvilke kunnskaper og ferdigheter som kreves for å ikke bli oppfattet som newbie. Som ellers i samfunnet vil disse være kontekstavhengig. Kravene for å bli tatt på alvor vil selvsagt være annerledes på en kanal som #Newbie, enn på en kanal med stor aktivitet som #Norge.

Når aktøren ikke avgir noen uttrykk, er det ingen som kan avsløre at hun er en newbie. Heller ikke dette er så enkelt som det høres ut til. Selv for å la være å avgi uttrykk kreves det en viss forståelse av mediet IRC. Å kun la være å si noe fungerer ofte dårlig, siden det vanligvis forventes at alle deltakerne skal bidra med noe⁽²⁷⁾. Hvis personen vil skjule at hun er der kun for å observere, finnes det en del triks hun kan benytte. En måte er å være inne på flere kanaler samtidig. Hensikten med dette er å få de andre til å tro at hun er opptatt i en annen samtale. Hun kan også med en kommando angi at hun er borte fra maskinen. De andre aktørene kan da ledes til å tro at hun ikke har muligheten til å sende kommentarer tilbake, og vil kanskje ignorere henne. En slik inntrykkskontroll - for å ikke avgi signaler - krever dermed også en innsikt i bruken av IRC.

På kanalen #Quiz-show hadde de en litt morsom måte å avsløre hvem som var nye på nettet. På kanalen foregår det hele tiden spørrekonkurranser, der deltakerne får poeng for hvert riktig svar - en slags virtuell utgave av 20-spørsmål. Av og til kom det spørsmål av typen "Hva er kommandoen for å avslutte IRC-programmet?". Det rette svaret er "/quit", men hvis du skriver dette direkte til kanalen, vil det bli oppfattet som en kommando av maskinen. De litt erfarne brukerne (som nok hadde blitt lurt tidligere) kunne da sitte å se på at "ferskingene" koblet seg av nettet i tur og orden.

Å måtte innrømme at hun ikke kan bruke de mest vanlig kommandoene fører selvsagt til at de andre forstår at aktøren er ny på nettet. Mer interessant - om enn like opplagt - er det at også et spørsmål om hvordan hun bruker disse kommandoene i de aller fleste tilfeller fører til at aktøren blir stemplet som newbie. Et slikt spørsmål er således ikke kun et spørsmål, men det avgir også informasjon om senderens kunnskaper. Som det ble vist i kapittel 5, kan senderen også tenkes å kontrollere de signalene som blir avgitt. Senderen kan like gjerne stille et mer "avansert" spørsmål, ikke bare for å få et svar, men også for å fortelle noe om seg selv - i dette tilfellet at hun ikke er en newbie.

Noen signaler er vanskelig å unngå å avgi selv om aktøren vil skjule at hun er ny på IRC. Et eksempel er skrivehastigheten. Mitt første inntrykk av IRC var at tempoet var utrolig høyt. Spesielt på kanaler med mange deltakere må man svare øyeblikkelig for at ikke diskusjonen skal ha kommet inn på et annet tema, og svaret du har planlagt ikke lenger er relevant. Av og til er det vanskelig å komme med raske svar, enten fordi det er forsinkelser i nettet (såkalt "lag"), eller at spørsmålet av praktiske årsaker tar litt tid å besvare. Jeg har flere ganger lagt merke til at enkeltpersoner er svært opptatte av å ikke bli oppfattet som langsomme ved tastaturet - som en newbie. Erfarne brukere vil da gjerne påpeke at de har stort "lag", eller hvis svaret av andre grunner tar lang tid, komme med den korte meldingen "brb" ("I'll be right back").

Sett i forhold til Goffmans (1971[1959]) skille mellom uttrykk som gis og avgis (jamfør kapittel 5.1) er det viktig at signalene om at aktøren ikke er newbie blir avgitt. Prøver aktøren for direkte å gi inntrykk av at hun er en erfaren bruker, er det også en sjanse for at mottakeren forstår at det er dette hun prøver på.. Å bli avslørt i å drive med bevisst rollespill er kanskje verre enn å bli sett på som newbie. Logikken kan illustreres med følgende sitat fra The New Hackers Dictionary. Her bruker de betegnelsen 'wannabee' om personer som prøver å bli sett på som hackere. Tankegangen er den samme hvis en person for åpenlyst prøver å gi inntrykk av at hun ikke er newbie:

"Wannabee: (...) When used of any professional programmer, CS academic, writer, or suit, it is derogatory, implying that said person is trying to cuddle up to the hacker mystique but doesn't, fundamentally, have a prayer of understanding what it is all about. Overuse of terms from this lexicon is often an indication of the wannabee nature." (Raymond, 1996b)

Å åpenlyst forsøke å overbevise de andre om at man ikke er en newbie, fungerer ikke. Dette vil oppfattes som tilgjort, og man vil dermed stemples som nettopp det man forsøker å distansere seg fra - som newbie. Evnen til å vise at man ikke er newbie, kan kanskje sies å være det viktigste tegnet på at man er en erfaren bruker.

7.3 Vanlige brukere og operatører

Mens forrige del tok for seg de som ikke ble regnet for vanlige deltakere, vil resten av kapittelet handle om alle de andre. Kanalen som sosial institusjon er viktig her. Det som også er viktig, er den hierarkiske todelingen mellom brukere og kanaloperatører som vi finner på kanalen. Denne todelingen er i utgangspunktet bestemt av programvaren. Hvis vi ser på det skjermbildet som møter oss første gang vi går inn på en kanal, legger vi merke til at noen av navnene har tegnet "@" foran seg (se figur 2). Dette er operatørene på kanalen.

Dette lett gjenkjennelig merket, som viser hvem som er operatører, har en viktig betydning. For den som kommer til kanalen for aller første gang, er dette det eneste symbolet som skiller de ulike aktørene fra hverandre. Symbolet kan gi et signal til den nye kanaldeltakeren om at dette er personer som har vært en stund på kanalen, og som - muligens - bør behandles med en viss respekt.

Å ha statusen kanaloperatør innebærer en del plikter og rettigheter. En kanaloperatør forventes å opptre på vegne av kanalen. Hun forventes å skulle holde en viss kontroll der, og irettesette dem som ikke følger kanalens regler. Kanaloperatøren kan ofte også definere hva som er innenfor kanalens tema, og hva som er utenfor. Det innebærer også retten til å utøve makt i forhold til de andre deltakerne. Noen av maktmidlene er definert av programvaren, og gir kun de med kanaloperatørstatus mulighet til å utføre visse kommandoer. Det er derimot opp til de andre deltakerne å avgjøre om denne maktbruken er i tråd med de sosiale konvensjonene som gjelder for kanaloperatørstatusen. På samme måte som statusen kvinne kan innebære noe annet i et kristent bedehusmiljø på Vestlandet enn i en storby, vil det å være kanaloperatør også ha ulik betydning på ulike kanaler. I tillegg foregår det stadig debatt om hva som skal legges i kanaloperatørstatusen på et globalt (her: IRC) nivå. Deler av denne debatten vil jeg komme tilbake til senere i kapittel 7.3.1.

Det finnes også andre statuser som er fastlagt av programvaren, og dermed gjelder for hele IRC. Den viktigste er statusen IRC-operatør (se kapittel 6.3). I praksis er IRC-operatørene nesten fraværende på de fleste kanaler⁽²⁸⁾. Sammenliknet med statusen kanaloperatør, vil denne derfor ha liten praktisk betydning for den sosiale organiseringen på kanalen. Jeg vil mot slutten av kapittel 7.3.1 også se på en status som kalles 'voice'. Denne har ikke stor praktisk betydning på kanalene, men skal vise seg å være et godt eksempel for å illustrere betydningen av synlige symboler som angir en persons status og rang på IRC.

7.3.1 Kunsten å være kanaloperatør

Som nevnt i kapittel 4.2 finnes det på hver kanal minst én⁽²⁹⁾ kanaloperatør. Kanaloperatør kan gjøre andre til kanaloperatører, og vanligvis er det flere som deler dette ansvaret. Som kanaloperatør vil IRC-programmet tillate at aktøren benytter en del ekstra kommandoer. Hun kan for eksempel med en enkel kommando fjerne hvem som helst fra kanalen (kalles 'å sparke' eller 'å kicke' noen ut av en kanal). Kanaloperatører kan også hindre enkeltpersoner eller grupper av mennesker å komme inn på kanalen (kalles 'å banne' noen fra en kanal), forandre temaet på kanalen, bestemme hvor mange personer som har lov til å være der samtidig og liknende.

Selv om noen av rettighetene til kanaloperatøren er teknologisk definert, må vi ikke glemme at statusen kanaloperatør også blir definert sosialt. Selv om programvaren tillater at hun sparker ut alle som ikke er enige med henne fra kanalen, er det langt fra sikkert at dette er sosialt akseptert. Dette er et tema som ofte blir diskutert på IRC, og denne posten fra nyhetsgruppen alt.irc kan være illustrerende. En person som kalte seg Anonymous, skrev et brev der han spurte om det fantes noen programmer som kunne hjelpe ham med å komme inn på en kanal etter at han hadde blitt stengt ute. Argumentasjonen hans var følgende:

"Many ops abuse their authority. Once, I was banned by an op just because I said that ops shouldn't use vulgarities."⁽³⁰⁾

Brevet fikk mange svar. At temaet skaper reaksjoner, kan tyde på at dette er noe som engasjerer de som bruker IRC. Flere av de som svarte, uttrykte liten forståelse for denne personens bekymringer. En av deltakerne skrev:

"Why would one want to join a channel, a social gathering, a party, or any other group of people, when that group of people obviously doesn't want you there?? Take the hint; go find another party..."

Et svar fra en annen person, viser også en tydelig holdning til hvilken rolle kanaloperatøren skal spille på IRC:

"Remember, you, and everybody else, are in each and every channel (then again, on each and every server) by the grace of those that run the channel (or server). They are under no obligation to let you, or anyone else in, and they have every right to take whatever action they see fit against those who disobey the rules or question their authority."

Å si at dette er helt uproblematisk blir for enkelt. Noen, og kanskje særlig nye brukere, reagerer ofte sterkt på å bli kastet ut av en kanal. De argumenterer gjerne med at IRC skal være fritt for alle å bruke, og synes ikke særlig om at de blir nektet adgang til en kanal. De fleste personene jeg har pratet med under feltarbeidet, respekterer derimot at kanaloperatørene har mulighet til å bestemme hvilke regler de vil for kanalen, samt håndheve disse reglene på den måten de vil.

For å forstå kanaloperatørens rolle, må vi også se på kanalen som den bærende sosiale institusjonen på IRC. Kanalen representerer det stabile på IRC. De faste deltakerne forventer å kjenne seg igjen på kanalen. Hvis de har vært jevnlig på en kanal der det stort sett blir pratet om Science Fiction, vil de bli skuffet hvis det kun diskuteres dype teologiske spørsmål neste gang de kommer tilbake. De forventer å kunne være borte en stund, og finne noen av de samme menneskene der neste gang. De forventer å bli hilset med et gjenkjennende "HEI!!!!" når de entrer kanalen.

Vi kan bruke Tönnies' begrep Gemeinschaft for å beskrive de små kanalene med en liten gruppe faste deltakere. Dette er et små lukkete rom der de fleste kjenner hverandre, og der byggesteinene er lojalitet og personlig bekjentskap. Et slikt bilde kan hjelpe oss til å forstå hvorfor kanalen får så stor betydning for enkelte av deltagerne. Større kanaler - med mer "gjennomtrekk" av nye folk - har på sin side ofte skrevne regler og alle deltakerne kjenner ikke hverandre. Til en viss grad kan vi si at de har mer preg av det Tönnies kaller Gesellschaft.

Som jeg var inne på i kapittel 3.2 er kanalen først og fremst et aggregat av samhandling - kun generert form. Den er ikke noe annet enn de deltakerne som til enhver tid er tilstede. Tradisjoner kan ikke videreføres på andre måter enn gjennom de personene som bruker kanalen. Operatørene er kanalens representanter. De forventes å skulle opprettholde det sosiale rommet, og sørge for at ikke kanalen skifter karakter. Hvis operatørene forsvinner, vil andre personer med andre ideer kunne ta over kontrollen av kanalen og føre den i en ny retning.

Operatøransvaret må deles med andre for at kontinuiteten skal kunne opprettholdes. Ingen klarer å vokte over en kanal 24 timer i døgnet. Du deler den selvsagt med likesinnede - med andre virtuelle aktører som du forventer deler dine ideer om hva kanalen skal være, og som kan hjelpe til med å føre kanalens tradisjoner videre. Dette er gjerne personer som har vist at de er villige til å gjøre et arbeid for fellesskapet, og som har vist at de deler de samme ideene om hva kanalen skal være. Det er personer som har bidratt til den daglige samtalen, og som operatørene har tillit til.

Brukeren som har vært der over en periode, bygd opp anseelse hos operatørene og fått deres tillit, er dermed en bruker de andre operatørene vil dele dette ansvaret med. De vil vise at de respekterer henne ved å gjøre henne til operatør. Når de gjør henne til operatør, vil hun også få det magiske tegnet foran navnet sitt som symboliserer kanaloperatørstatusen. Dette medfører en del plikter og rettigheter, men det medfører også at andre kan se at hun er operatør. Hun høster respekt fra de nye som kommer inn på kanalen, ikke direkte på grunn av det arbeidet hun har lagt ned for å bli kanaloperatør, men fordi hun bærer symbolet kanaloperatør.

Jeg skal komme tilbake til hvorfor det er så viktig å ha symbolet kanaloperatør foran navnet sitt, men først må jeg poengtere at det også ligger et klart maktaspekt i det å være kanaloperatør. Nye brukere vet at kanaloperatøren har makt til å fjerne dem fra kanalen om hun vil, og skillet mellom kanaloperatører og andre brukere kan sies å være hierarkisk. Samtidig listes kanaloperatørene alltid før alle de andre brukerne (se figur 2), noe som også er med på å understreke denne hierarkiske delingen.

I denne sammenheng er det interessant at det også finnes en annen status som er bestemt av programvaren, men som ikke kan sies å inneholde formell makt. Denne kalles 'voice', og kommer til uttrykk ved at personer har et '+' - tegn foran navnet sitt. Voice kan deles ut av kanaloperatørene på samme måte som de deler ut kanaloperatørstatus. På noen ytterst få, såkalte "modererte" kanaler, har denne statusen en praktisk betydning. På disse kanalene er det kun operatørene og de som har voice, som kan si noe på kanalen. De andre må nøye seg med å lese det som blir sagt, og sende private beskjeder til hverandre.

Poenget er at det nesten ikke finnes "modererte" kanaler. Likevel blir voice-statusen flittig brukt. Hvis den brukes på en kanal som ikke er moderert, har den overhode ingen praktisk funksjon. Disse personene kan ikke utføre noen ekstra kommandoer, men pluss-tegnet vil synes ved siden av navnet deres. Personene som har voice, vises mellom kanaloperatørene og de vanlige brukerne på listen over kanaldeltagerne. Nye deltakere som kommer inn på kanalen, vil forstå at dette er en person som kanaloperatørene ønsker å markere på en spesiell måte. Selv om personen ikke har noen formelle rettigheter, viser symbolet at hun ikke kun er en tilfeldig forbipasserende. Voice blir dermed brukt for å skille ut noen deltagere fra de andre brukerne, og en av mine informanter (en 17 år gammel gutt fra Tromsø) sa at han delte ut voice fordi: "Da slutter de å mase om op".

Eksemplet med voice er tatt med for å tydeliggjøre at titlene som aktørene kler seg med, signaliserer til nye deltakere at dette er en person som blir respektert av de som er ofte på kanalen. Dette blir kanskje ekstra viktig i et samfunn som IRC, der det finnes få enkle virkemidler som kan signalisere at noen har mer erfaring enn andre. Det minner oss også på at kanaloperatøren ikke kun disponerer rå maktmidler i form av kommandoer definert av teknologien, men også en mykere form for makt og innflytelse som blir sosialt definert av deltakerne på kanalen.

Rent teknisk har kanaloperatørstatusen kun relevans innenfor den aktuelle kanalen som personen er operatør på. Alle kan derimot med en enkelt kommando se hvilke kanaler aktøren er operatør på. At hun er kanaloperatør på en kjent kanal kan dermed være et symbol på erfarenhet og gi anseelse, også når hun entrer andre kanaler. Siden hvem som helst kan bli kanaloperatør ved å gå inn på en tom kanal, har ikke denne tittelen noen verdi i seg selv. Det er først gjennom at kanalen blir kjent utad at vi kan snakke om at tittelen kanaloperatør har en verdi utenfor kanalen.

Å skulle si eksakt hva det er som avgjør en kanals omdømme, er umulig. Noen kanaler har eksistert så lenge at et stort antall mennesker kjenner til dem. De har gjerne egne hjemmesider på nettet, der man kan finne opplysninger om kanalen, og også i noen tilfeller opplysninger om de faste deltagerne. At kanalens navn er lett gjenkjennelig ser også ut til å være et poeng. Kanalene som har samme navn som land, er gode eksempler. Det er ofte svært vanskelig å bli kanaloperatør på disse kanalene, og det knyttes også stor prestisje til å være kanaloperatør her.

Det å være kanaloperatør handler ikke bare om å ha makt til å bestemme hva som skjer på kanalen. Som vi har sett i dette kapittelet handler det også om å inneha en tittel som gir rang og anseelse både innad - og i noen tilfeller også utenfor - kanalen. Jeg vil nå returnere til det jeg var inne på i kapittel 7.1, at kanaloperatørstatusen kan forstås som en vare. Ved å se på ulike strategier for å bli kanaloperatør skal jeg vise at byttet av denne varen følger samme logikk som andre kunnskapstransaksjoner.

7.3.2 Strategier for å bli kanaloperatør

Noen av de etablerte kanalene har nedskrevne regler for hvordan man blir kanaloperatør, og disse er enklest å forholde seg til i denne sammenhengen. Det er vanlig at de henviser til en web-adresse i tittelen på kanalen, og at de på denne siden presenterer hva som kreves for å bli kanaloperatør. Selv om kravene varierer en del, er det mange som nevner at søkeren må ha brukt kanalen jevnlig over et lengre tidsrom. Flere antyder også at hun må gjøre et arbeid for kanalen, for eksempel lage egen hjemmeside for denne kanalen på Internett, eller skrive en såkalt FAQ⁽³¹⁾.

For å bli kanaloperatør på #Norge på EFnet må personen skrive en søknad der hun begrunner hvorfor hun selv bør bli kanaloperatør, samt fortelle hvor mye hun er på kanalen og hvor lenge hun har vært der. Hun må også oppgi to faste kanaloperatører som referanser for søknaden. De skriver i tillegg:

"Du bør ha vært aktiv bruker av #norge i minst 6 mnd før du i det hele tatt overveier å søke." (Norbot, 1996)

Et annet interessant eksempel er #England på EFnet. Hjemmesiden deres forteller både noe om kanaloperatørenes oppgaver, og hva personer ikke skal gjøre hvis de vil bli kanaloperatør:

"All the operators on #England have been selected for their ability to maintain and control channels - please do not ask for Ops - you won't get them. Promotion to operator status is by invitation only after consideration by the existing SuperOps." (Yellowchicken, 1997)

Å spørre rett ut om å få bli operatør på kanalen er en strategi som enkelte aktører prøver seg på. Dette er derimot en strategi som i svært få tilfeller vil lykkes. I mange tilfeller vil de tvert imot oppleve at de blir sparket ut av kanalen. Ut fra en logikk om at valget av operatører er avhengig av hva søkeren kan tilby kanalen, er det å spørre om å få operatørstatus i seg selv et tegn på at søkeren ikke er interessert i å inngå et jevnt bytte. Vi kan også si at det vitner om at hun ikke har forstått at dette er noe hun ikke skal spørre om. Dette øker selvsagt ikke søkerens sjanser til å bli operatør.

Vi kan se på det å gi operatørstatus til en ny person som en kunnskapstransaksjon (se kapittel 7.1). Sett fra de gamle kanaloperatørenes side kan vi si at formålet er av inkorporativ art. De forsøker å maksimere det som er til beste for kanalen. Ved å gjøre en ny person til kanaloperatør, vil de at hun skal tilføre kanalen noe verdifullt. Flere av mine informanter har framhevet at det å gjøre kanalen kjent utad var viktig. Taurus34 svarte for eksempel følgende på spørsmålet om hvem som kan bli operatør på en av de kanalene han var på:

"Anyone you feel you like alot and can do the job of kicking jerks out of the channel without going overboard. (...)you have to be a likeable person that will pull people into the channel."

Sett fra den synsvinkelen at en kanaloperatør skal markedsføre kanalen utad, vil det være fordelaktig å ha så mange kanaloperatører som mulig på kanalen. Da har kanalen flere som kan stå for denne markedsføringen. Det er også viktig at de nye operatørene er der ofte, og bidrar til det sosiale livet på kanalen. Tilcon (18) poengterte:

"We give ops to people who are there often and act.. cool and friendly. We don't give ops to everyone."

Han poengterer spesielt at de ikke gjør alle til kanaloperatører. Hvis de hadde gjort dette, ville også tittelen ha mistet sin verdi i transaksjonen. Dette tilsvarer Harrisons (1995) poeng om at all kunnskap mister sin verdi hvis den deles med alle (se kapittel 7.1). Hvis tittelen kanaloperatør er fritt tilgjengelig, kan den ikke lenger brukes som lokkemiddel for å få aktørene til å gjøre en ekstra innsats for kollektivet.

Det som byttes, er tittelen kanaloperatør, og motytelsen er at det må gjøres en jobb for kanalen. Denne jobben kan være et konkret arbeid, eller kun i form av at operatøren er ofte tilstede og bidrar i samtalen på kanalen. Ved å gjøre det vanskelig å bli kanaloperatør, forsøker de gamle kanaloperatørene å få maksimalt ut av byttet gjennom at brukerne da må utføre en mer omfattende jobb før de blir operatører. Når brukerne utfører et arbeid for kanalen, vil også kanalen bli bedre plass å være for deltagerne. I denne prosessen vil dermed også kanaloperatørenes anseelse bli styrket.

En helt annen strategi for å bli operatør, er å starte sin egen kanal, og deretter forsøke å gjøre den populær. Med flere tusen kanaler er dette ingen enkel jobb. Som nevnt i kapittel 4.2 er ikke kanalene på IRC formelt kategorisert eller ordnet på noen måte. Aktørene kan således ikke bare opprette nye kanaler, og håpe på at det dukker opp deltakere på den nye kanalen. For å få personer til å komme til en kanal må de gjerne lokkes dit. Det finnes visstnok en kommando i IRC som inviterer andre til en kanal, men kommandoen gjør ikke noe annet enn å be vedkommende komme til kanalen.

Det er kun deltakerne på kanalen som gjør kanalen spesiell, og ingen har lyst til å være på en tom kanal. Jeg har vært vitne til at enkelte har prøvd strategier som å si at de fem første som kommer til en kanal vil bli operatører. Den typiske reaksjonen på en slik strategi er at den er alt for enkel og åpenlys, og mange ler bare av slike forsøk. I de tilfellene jeg har sett personer startet nye kanaler som har vart mer enn noen få dager, har det alltid vært en gruppe personer som har gått sammen om å danne en ny kanal, gjerne som et alternativ til en kanal de mente hadde forandret karakter. Også her er det viktig å huske at IRC er en ustabil kommunikasjonsform. Det kreves aktivt arbeid fra de deltakende aktørene å skape en sosial organisasjon som varer over tid. Dette utelukker selvsagt ikke at personer kan lykkes med å starte sin egen kanal og gjøre den populær, og mange av de populære kanalene på IRC er vel nettopp et bevis på at slike strategier kan lykkes.

Det må nevnes her at det finnes flere kanaler der de fleste uten problemer vil kunne bli kanaloperatør. En grunn til dette er utvilsomt at mange mener at det på enkelte kanaler blir lagt for stor vekt på det å være kanaloperatør. Flere av mine informanter har fortalt at de synes det er en overdreven fokusering på hvem som skal være kanaloperatører. Når kanaloperatørstatusen ikke lenger er et ettertraktet gode, vil selvsagt heller ikke de skisserte strategiene være relevante. Det ser derimot ut til at på en stor del av kanalene er operatørstatusen et begrenset gode som kun deles ut til noen få personer, og det er disse kanalene jeg har konsentrert meg om.

En annen faktor som kan forandre denne dynamikken, er at det på noen nettverk - f.eks. Undernet - kjøres egne programmer som passer på hvem som er kanaloperatører. Disse kjøres sentralt på nettverket, og kan brukes til å registrere kanaler. Kort forklart vil den første som registrerer et kanalnavn, bli regnet som "eier" av kanalen, og alltid være sikret å bli kanaloperatør på den kanalen. Det vil likevel kun være de gamle kanaloperatørene som kan gjøre nye brukere til operatører på kanalen. På nettverket EFnet - som denne oppgaven er sentrert rundt - finnes det ikke muligheter for å registrere kanaler.

7.3.3 Kontroll av roboter

'Bot' (uttales: bått) er en forkortelse for robot, og er et program som kjøres på en av maskinene som er tilknyttet IRC. En bot vil komme fram i listen over de som er inne på kanalen, og kan derfor se ut som en helt vanlig bruker⁽³²⁾. Sett fra tjenerens side er boten bare en vanlig klient, og har derfor de samme rettighetene som en annen bruker.

Den mest typiske boten er den som prøver å beskytte en kanal. Den kjøres gjerne på en maskin som konstant er logget på IRC-nettverket. Siden denne boten er på kanalen hele tiden, vil kanalen aldri forsvinne, og ingen utenforstående vil greie å ta kontroll over kanalen på et tidspunkt der ingen er tilstede. I sin enkleste versjon er ikke denne boten noe annet enn en ubetjent maskin som er konstant er inne på kanalen.

En litt mer avansert bot vil også kunne passe på hvem som kan komme inn på kanalen, og hvem som skal være kanaloperatører. Den gjør dette ved å ha en liste over hvem som skal være operatører på kanalen, og passer på at disse personene automatisk blir gjort til operatører når de kommer inn. Litt forenklet kan vi si at en slik bot fungerer som "dørvakt" på kanalen, og at en eller flere personer har mulighet til å styre den. Disse personene kan legge til, eller fjerne personer fra lista over kanaloperatører når de måtte ønske det. Det er denne typen boter som er mest interessante i dette kapittelet.

Før vi går videre, må det nevnes at det finnes boter som har andre funksjoner enn de som er nevnt over. En type boter er laget spesielt for å ødelegge en kanal, eller for å skade selve nettverket. Denne typen boter blir behandlet grundigere kapittel 8. Boter med helt andre funksjoner befinner seg på kanaler som #Quiz-show (EFnet). Denne spesielle boten holder orden på poengene til deltakerne i en spørrekonkurranse på kanalen, og blir styrt med enkle kommandoer fra de som deltar. Andre boter kan være rent underholdende. En bot som ligger på #Ircbar (NewNet, EFnet m.fl.) er for eksempel programmert til å oppføre seg som en bartender. Slike boter reiser mange interessante antropologiske spørsmål. Blant annet kan det være vanskelig for en person å avgjøre om en bot er et menneske eller bare en maskin, og vi beveger oss her i en viss forstand i grenselandet mellom mennesker og maskiner⁽³³⁾. Jeg har selv vært vitne til at en person ved en misforståelse trodde en bot var en jente, og gjorde et intenst forsøk på å "sjekke henne" opp. Muligens kan enkelte avanserte boter forstås som androider. Denne typen problemstillinger er dessverre på siden av denne oppgavens fokus.

Hvilken rolle botene spiller, kan være vanskelig å forstå for de som aldri har vært på IRC tidligere. Det er her viktig å huske at kanalen forsvinner hvis alle deltagerne forlater den. I tillegg må man huske at når kanaloperatøren forlater en kanal, er hun aldri sikker på å bli kanaloperatør når hun kommer tilbake. Det er ofte stor gjennomtrekk av personer på en kanal, og selv om man har blitt lovet å bli kanaloperatør når man kommer tilbake, er gjerne ikke de personene som lovde dette, tilstede neste gang. En bot kan således passe på operatørstatusen til eieren mens hun er borte. Botene gjør det dermed mulig å holde kontinuitet på en kanal.

De avanserte botene opererer gjerne med flere lister over brukere. Den holder oversikt over hvem som ikke skal ha mulighet til å komme inn på kanalen, samt de som skal fratas operatørstatusen hvis de blir gjort til operatører av andre. I tillegg har de oversikt over hvem som automatisk skal bli operatører, og en liste over 'eierne' av boten. 'Eierne' er i denne sammenheng personer som har mulighet til å styre selve boten. Litt forenklet kan vi si at de har mulighet til å legge til og fjerne personer på de ulike listene. Hvis en kanal har en fast bot som opptrer som dørvakt, er det gjerne kun de erfarne kanaloperatørene som har eierrettigheter på boten.

For å gjøre dette enda mer komplisert, opereres det også med nettverk av boter. Dette er flere boter som er inne på mange kanaler samtidig, og som deler noen av de listene som ble beskrevet over. Aktørene kan således bli operatør eller bli utestengt fra en mengde kanaler samtidig hvis man blir lagt til i listene til disse botene.

For å kunne kjøre en bot på IRC må man ha tilgang til en maskin som er koblet til nettet hele tiden. For det andre må man ofte ha tillatelse fra IRC-operatører for å kunne koble en bot til nettverket. Vi kan si at kontrollen av boter er et ettertraktet gode på IRC. En gutt fra Tromsø fortalte meg at han ble operatør på prestisjetunge kanaler ved å inngå avtaler med andre operatørene om at de skulle få privilegier på noen av botene som han kjørte. Likedan har jeg opplevd at bot-nettverk ble koblet sammen, der eierne var enige om at de automatisk skulle bli operatører på de kanalene som den andres boter var inne på.

I begynnelsen skisserte jeg den virkelige og den virtuelle verden der verdiene sirkulerte i hver sin atskilte sfære. Å få tilgang til en maskin som en bot kan kjøres fra, er en ressurs som kan kjøpes for penger i den virkelige verden. Hvis det å ha tilgang til en bot igjen kan gjøre at du blir operatør på en kanal, kan dette være et eksempel på konvertering av verdier mellom disse to sfærene.

7.4 Sammendrag

En kanal på IRC har stor gjennomtrekk av deltakere. Den emiske kategorien "newbie" skiller ut alle som ikke har den grunnleggende kunnskapen som skal til for å kunne bli sett på som fullverdige medlemmer. Ved å bli stemplet som newbie har aktøren ingen mulighet til å stige i rang på kanalene. Samtidig er hun ikke underlagt de samme reglene som andre brukere. Hvis en newbie oppfører seg upassende - for eksempel ved å skrive med store bokstaver, eller sende for mye tekst på en gang - vil hun, i de fleste tilfeller, kun få beskjed om at det hun gjør, er feil. Hun vil ikke bli stengt ute fra kanalen, noe som trolig ville vært resultatet for andre aktører. På den andre siden er det å gi uttrykk for at man ikke er newbie viktig for å kunne delta på lik linje med andre deltakere. Balansegangen er hårfin. Hvis intensjonene er for tydelige, kan det like gjerne slå andre veien.

Kanalen er den eneste enheten på IRC som utgjør et stabilt sosialt rom. Skillet mellom operatører og vanlige brukere er gjort av programvaren. Denne delen har handlet om hvordan operatørstatusen kan forvaltes for å opprettholde og utvikle dette sosiale rommet. Dette spillet kan forstås som kunnskapstransaksjoner. Aktørens bidrag er sin egen tilstedeværelse i samtalen på kanalen, eller i noen tilfeller også et konkret arbeid for fellesskapet. Det aktøren får tilbake, er beviset på at hun er en respektert person på kanalen; hun får lov å bære den synlige tittelen kanaloperatør. Å kunne bekle seg med denne tittelen blir kanskje ekstra viktig i en verden som nesten er rensket for andre ytre tegn som kan fortelle nye deltagere hvem aktøren er.

Jeg har også forsøkt å vise hvordan operatørstatusen kan forvaltes etter prinsippet om at statusen blir verdiløs både hvis den deles med alle, og hvis den ikke deles i det hele tatt. De gamle operatørene må balansere innenfor disse to ytterpunktene når de skal gjøre nye personer til kanaloperatører. Ved å forvalte kanaloperatørstatusen riktig, vil de kunne maksimere den verdi de andre aktørene fører tilbake til kanalen. De vil kunne bruke forvaltningen av kanaloperatørstatusen til å skape noe som er positivt for kollektivet, de vil kunne gjøre kanalen til en bedre plass å være. Sett på denne måten er handlingene av inkorporativ art. Når kanalen blir bedre og får mer anseelse på IRC, blir det samtidig mer prestisjefylt å være operatør på denne kanalen. Hvis vi ser det slik, er dette en transaksjon der operatørene får styrket sin egen anseelse gjennom å dele operatørstatusen med andre.

I siste del av kapittelet ble funksjonen til botene diskutert. Et av de viktigste poengene er at dette kan være en måte å konvertere verdier fra den virkelige sfæren og den virtuelle, siden man kan skaffe seg tilgang til en maskin som kan kjøre en bot i den virkelige verden, og konvertere dette til kanaloperatørstatus på IRC. Dette bryter litt med prinsippet om at man ikke kan overføre sin status og rang i det virkelige livet til det virtuelle. Det motbeviser ikke dette prinsippet, men antyder bare at det finnes slike muligheter som er åpne for aktørene. En liknende funksjon kan man si at det har å starte sin egen IRC-tjener - og dermed automatisk bli IRC-operatør. Dette er ikke drøftet nærmere, da det bare er en forsvinnende liten del av aktørene på IRC som har denne muligheten.

8.0 Når leken blir krig

På IRC kan du oppleve at etter å ha blitt kjent med en gjeng mennesker som holder til på samme kanalen hver dag, er det plutselig umulig å komme inn på denne kanalen. Noen har tatt kontroll over kanalen, og bestemt seg for at de ikke skal slippe deg inn. Likedan kan du oppleve at maskinen du sitter ved, plutselig slutter å fungere fordi en eller annen har sendt noen kommandoer over Internett som får din maskin til å låse seg. Siden jeg opplevde IRC for første gang i 1995, har dette blitt påfallende vanligere. Vi kan trygt si at dette i dag er en viktig del av det deltagerne må regne med å møte når de logger seg på IRC

Fellestrekket ved de teknikkene som beskrives i dette kapittelet, er at de er "ulovlige" i den forstand at de fleste IRC-tjenere og IRC-nettverk uttrykker dette eksplisitt enten på hjemmesider eller i MOTD (se kapittel 6.3). I tillegg er teknikkene ofte knyttet til et ønske om å fjerne enkeltpersoner fra kanaler eller nettverk for på den måten å selv kunne ta kontroll over kanalen. Dette kalles for å 'ta over' en kanal.

Jeg har i kapitteloverskriften brukt betegnelsen 'krig' for å understreke at de vanlige lovene som gjelder, er satt til side. Indirekte har dette vært tatt opp tidligere i oppgaven. Jeg har blant annet vært inne på at deltakerne må beskytte kanalen, og at dette er en av grunnene til at det må være flere kanaloperatører på en kanal (se kapittel 7.3.1). I dette kapittelet er synsvinkelen en litt annet. Fokuset er på de aktørene som benytter disse teknikkene, og problemstillingen er å forklare hvorfor de gjør det. Det er en beskrivelse av et system som er i ubalanse - en krig der alt er tillatt.

8.1 Teknisk bakgrunn

Å finne ut hvordan det er mulig å ta over kanaler krever en del kjennskap til hvordan IRC og datamaskiner er oppbygd. For å forstå hvorfor enkelte personer gjør dette, kreves det også av leserne at de har litt kjennskap til hvilke teknikker som benyttes. Hensikten med denne framstillingen er å gi leseren et visst innblikk i hvilke framgangsmåter som er mulige.

figur 7:

"Nettsplitt" er et begrep som brukes på IRC for å beskrive at IRC-nettverket splittes i to deler. På de store nettverkene som har mange datamaskinener i nettverket, skjer dette forholdsvis ofte⁽³⁴⁾. Dette bildet kan illustrere hva som skjer:

Det som har skjedd, er at forbindelsen mellom to av tjenermaskinene har brutt sammen. IRC er svært følsom for slike brudd. Samtidig er programvaren laget slik at når dette skjer, så vil ikke hele IRC-nettverket bryte sammen. Isteden vil det opprettes to ulike IRC-nettverk - ett på hver side av bruddet.

Personer som er på hver sin side av splitten, vil ikke lenger kunne prate med hverandre. Hvis en kanal har deltakere på begge sider, vil det også bli dannet en kanal på hver side. Siden tjenerne ikke kan kommuniserer med hverandre over dett bruddet, er det mulig at det blir opprettet identiske kanal- og nicknavn på de to sidene. Dette føre til en del tekniske problemer når nettverkene skal smeltes sammen igjen. I denne sammenhengen er det tilstrekkelig å forstå at tjenermaskinene har et problem når det finnes to kanaler med samme navn. IRC-tjenerne løser dette problemet ved å smelte sammen kanalene til en kanal, og la alle kanaloperatørene på begge sider få beholde sin status.

Dette kan virke som et rent teknisk problem, men det er ikke det. Slike splitter kan utnyttes av aktører som vil bli kanaloperatør på en lettvint måte. Ved å passe på når nettet splitter seg, kan de sørge for å bli kanaloperatør på kanalen mens de andre kanaloperatørene befinner seg på den andre siden av splitten. Når splitten opphører, kan den nye operatøren enkelt ta fra de andre operatørstatusen⁽³⁵⁾.

En annen teknikk som brukes for å ta over kanaler, kalles 'flooding'. Flooding betyr å sende store mengder data til en tjener, kanal eller klient. Den enkleste måten å floode en kanal er å trykke en bokstav etterfulgt av <ENTER> flere ganger i rask rekkefølge. På denne måten kan det lett produsere så store tekstmengder at det blir nesten umulig å lese andre beskjeder som blir sendt til kanalen.

Jeg har sett personer forsøke å ta over kanaler ved å skrive mye tekst til en kanal. Idèen har vært at aktørene på kanalen skulle forlate kanalen siden det var umulig å føre en diskusjon der. For å unngå dette, og fordi flooding er en stor belastning på den generelle kapasiteten på IRC-nettverket, er tjenermaskinene programmert slik at de automatisk vil koble av personer som sender for store datamengder i løpet av et visst tidsrom.

At tjenermaskinene automatisk kobler fra personer som flooder, kan igjen utnyttes med en teknikk som kalles 'kloning'. En person logger seg da på som mange brukere samtidig⁽³⁶⁾. Denne personen utnytter at mange klientprogrammer svarer automatisk på en del henvendelser. For eksempel vil kommandoen '/ctcp nick version', føre til at programmet til vedkommende sender en kort beskrivelse av hvilket program som blir benyttet. Ved å sende denne kommandoen fra flere maskiner samtidig, vil responsen fra denne klienten bli så stor at IRC-tjeneren tror at vedkommende flooder og dermed vil tjeneren koble klienten fra nettverket.

Den siste teknikken som må forklares, kalles 'nuking'. Dette var nesten et ukjent fenomen kun for et par år siden, men har i det siste fått svært stor utbredelse på IRC. En av hjelpekanalene på IRC EFnet #Irchelp, har denne definisjonen av "nuking" på sin hjemmeside:

"The term "nuke" is now generally used to describe many forms of "Denial of Service" attacks against computers connected to the Internet, causing the computer to disconnect or crash. These attacks are illegal under Title 18, United States Code (maximum fine $4,000 or up to 2 years imprisonment). Often the victims are people on Internet Relay Chat (IRC), but nuking is not part of IRC, so you can't get back at these people through IRC, nor can IRCops sanction them." (Lo, 1998)

Svært forenklet kan vi si at en bruker kan få enhver maskin som er knyttet til Internett, til å "krasje" ved å sende den noen spesielle kommandoer. Dette er sett på som mer alvorlig enn de andre teknikkene. En av mine informanter beskrev "nuking" på denne måten:

"Regular flooding is ctcp's and such, you can ignore those easily, and it also logs - if you have logging turned on you can see who did it. (...) Nuking is disconnecting someone from the server with this nasty little software someone wrote for that purpose (...)it disconnects instantly, and since it doesn't go through your client you don't get a log with the nick of who did it."

At det ikke 'logger' vil si at det er nesten umulig å finne ut hvem som står bak handlingen. Dette gjør det umulig for operatører å gripe inn for å banne disse personene fra IRC.

Det kan lastes ned programmer fra Internett som er beregnet spesielt for å utføre denne typen handlinger. Disse er forholdsvis enkle å få tak i, og er ikke spesielt vanskelig å bruke. Denne framstillingen er sterkt forenklet, og utvalget av metoder for å utnytte svakhetene i IRC-nettverkene er i realiteten svært stor. Tankegangen skulle derimot være klar for leseren: Aktører kan forsøke å fjerne enkeltpersoner fra nettet - vanligvis for å ta over en kanal - ved å benytte metoder som strider med de vanlige spillereglene som gjelder på IRC. Framstillingen burde også vise at slike strategier er mulig å gjennomføre ved å utnytte svakheter i hvordan IRC (og Internett) er oppbygd.

8.2 Hvorfor krige?

I dette delkapittelet vil jeg forsøke å forklare hvorfor dette skjer. Hva motiverer enkelte aktører til å utføre slike handlinger? De følgende forklaringene er forsøk på å knytte handlingene til rasjonelle strategier sett fra den enkelte aktørs perspektiv. Som vi skal se, er det neppe mulig å finne en enkel grunn som forklarer hvorfor dette er utbredt.

Overskriftene på de tre neste underkapitlene er en kategorisering av mulige forklaringen. Inndelingen er selvsagt kun analytisk, og antyder ikke at aktører kun har en enkel grunn for å utføre slike handlinger.

8.2.1 Kamp for en bestemt sak

Jeg har kommet over flere tilfeller der enkeltpersoner bevisst prøver å ødelegge kanaler med bestemte tema. En av mine informanter - Meika - forteller at:

"I know one flooder (...) he never floods here, but he likes to go to the sex-channels and flood those... Usually the more perverted ones, he will occasionally tell me he's taken out people from #kiddiesex - I can agree with that, I don't mind adult/cons. sex but kiddie stuff sucks. (...) This kid who floods sex channels comes her to chat (...) Dunno if it will keep working once we get our first gay channel, apart from the kiddie and rape stuff which we don't accept here at all he is also very much anti-gay".

Jeg har sett eksempler på at religiøse kanaler har fått omtrent samme behandling, og har også hørt om tilfeller der kanaler som diskuterer abort, systematisk har blitt sabotert. Politiske kanaler er likeledes populære mål for enkeltpersoner som mener at noen grupper ikke burde eksistere.

Kontrollen av kanaler med bestemte navn kan i noen tilfeller være en politisk kamp. For eksempel har #Romania hele våren 1998 vært kontrollert av en gruppe, som etter all sannsynlighet er nynazister. Denne gruppa har kanaloperatører med navnene Goebbels, Goering, Hesse og Luftwaffe, og operatørene har bannet alle fra domenet Romania. Det finnes ingen regler på IRC som sier at bestemte grupper har rett på bestemte kanaler. Det er på den andre siden vanlig at kanaler som har samme navn som nasjoner, er forholdsvis åpne kanaler der det lokale språket blir snakket. Når en slik kanal blir stengt for alle fra det aktuelle landet, oppfatter mange dette som et overtramp. Å gå inn på kanalen for å bli kanaloperatører på vanlig måte er her selvsagt meningsløst. Hvis man er interessert i å ta kanalen tilbake igjen, må det således brukes virkemidler som ikke faller inn under de vanlige spillereglene.

Sett under ett er denne typen konflikter forholdsvis uvanlig. Det er stort sett enklere å ignorere den typen kanaler man ikke liker, enn å prøve å bekjempe dem. I en verden med et så stort antall aktører og kanaler vil et forsøk på å bekjempe en bestemt gruppering være en nesten håpløs kamp. Trolig er det en heller liten del av krigen om kanalene som kan forklares ut fra kamp for særinteresser eller politiske mål.

8.2.2 Krangel om nicknavn og kanalnavn

En grunn som virker å være en vanligere årsak til at man fraviker de gjeldende spillereglene, er at begge parter mener at de har rettmessig krav på nick- eller kanalnavnet. Selv om dette av IRC-programmet er definert som den som bruker nicknavnet eller kanalnavnet først, er det likevel lett å komme opp i tvilstilfeller.

Hvis jeg bruker et nicknavn hver dag i flere år, kan noen komme og bruke dette navnet en gang jeg ikke er på nettet. Det samme gjelder for kanaler. I et typiske eksempel har en gruppe mennesker kontrollert en kanal i et lengre tidsrom, men har vært borte en dag - gjerne på grunn av tekniske problemer. Den dagen de var borte, har noen andre benyttet seg av dette kanalnavnet. Konflikten oppstår når de gamle eierne kommer tilbake. De mener at siden de har hatt kanalen lenge, så er det de som eier kanalen. De nye eierne mener de har kommet inn på kanalen på lovlig vis, og er derfor nå de rettmessige kontrollører av kanalen.

Under mitt feltarbeid på internettkaféen i Tromsø, opplevde jeg flere ganger at slike konflikter medførte at "ulovlige" teknikker ble tatt i bruk. Personene påsto at noen hadde tatt over kanalen deres, og skulle ta den tilbake igjen ved å sørge for at motparten ble koblet av nettet. I mange tilfeller var motparten også i stand til å bruke liknende midler tilbake.

Det som overrasket meg mest, var hvor raskt slike små konflikter utviklet seg fra en liten krangel til en åpenbar krig, der alle tilgjengelige midler ble tatt i bruk. Det virker som om disse konfliktene lett utvikler seg fra å være en konflikt om en enkelt sak, til å bli en situasjon der hver av partene gjengjelder det den andre gjør. Det som i begynnelsen var knyttet til sak, utvikler seg således til en personrettet konflikt. Spesielt virket dette å være tilfelle der aktøren ikke har annen kjennskap til den andre parten enn den uenigheten som de har kommet opp i.

Munch (1997) beskriver et liknende fenomen fra Usenet med det han kaller 'flammekrig'. Dette er et kjent fenomen på Usenet, og kjennetegnes gjerne ved at innleggene blir mer og mer usaklige. Usenet skiller seg en del fra IRC her, blant annet ved at det tar forholdsvis lang tid mellom innleggene. Debattantene får således tid til å roe seg litt ned før neste innlegg. I tillegg har andre på nyhetsgruppa mulighet til å poste innlegg, og lede debatten tilbake på et saklig nivå.

Symmetrisk skismogenese (Bateson, 1972) kan brukes for å beskrive denne eskalerende utviklingen. Det som gjør det interessant i denne forbindelse, er at de bremsende effektene (op.cit., s. 70-71) som skulle kunne stabilisere denne utviklingen, ser ut til å mangle. Det er vanskelig å forestille seg en krangel mellom to mennesker i den virkelige verden som ikke har noe til felles med hverandre. Alder, kjønn, familiebånd og lokalitet er eksempler vi kan ramse opp på faktorer som kan tenkes å dempe gemyttene i en diskusjon. På IRC er det - som vist i kapittel 5 - mulig å forestille seg en relasjon mellom to personer der aktørene ikke vet noe annet om hverandre enn at de er uenig i et spesielt tema. I kapittel 5.3.3 var jeg inne på hvordan mottakeren danner seg et bilde av senderen ut fra de få opplysningene hun sitter inne med. Mitt inntrykk er at det er lett å danne seg stereotype bilder av den andre personen i slike krangler på IRC. Deltakerne har lett for å forestille seg at den andre parten er verre enn hun egentlig er, og slike forestillinger blir gjerne ikke korrigert i en intens krangel, der utgangspunktet nettopp er stereotypier.

I ansikt-til-ansikts kommunikasjon vil det avgis signaler som kan få mottakeren til å dempe sin reaksjon. Et typisk eksempel i en diskusjon som kan karakteriseres som symmetrisk skismogenese, kan være at den ene parten begynner å gråte. Dette er et komplementært element som vil kunne bremse den eskalerende utviklingen, og føre til at den andre parten ikke lenger forsterker sine virkemidler. Som jeg også poengtert i kapittel 5, blir ikke slike signaler avgitt på IRC.

Det finnes visstnok en klar ytre begrensning her. Det verste du kan gjøre med en person på IRC, er å koble henne av nettet. Selv om slike krangler mellom to personer - eller to grupper - kan vise eskalerende tendenser, vil de derfor stoppe opp av seg selv siden det ikke finnes flere virkemidler som kan brukes.

8.2.3 Krig som egenverdi

Et klart inntrykk jeg har etter mitt feltarbeid, er at all bruk av "ulovlige" metoder ikke kan forklares som konkrete krangler rundt kanaler/nicknavn, eller kamp for en bestemt sak. Det finnes mange som bruker en stor del av sin tid på IRC kun for å prøve å ta over kanaler. De har gjerne ikke noen kjennskap til "ofrene", og motivasjonen deres kan heller ikke forklares ut fra at de kjemper for en bestemt sak. For å videreføre krigsmetaforen som ble brukt i kapitteloverskriften, kan vi kalle dem 'krigere'. Et sitat fra en av mine informanter - Meika - kan være oppklarende:

"Occasionally a regular will get pissed at someone else and flood that person, but those aren't the real flooders/nukers... They get pissed once, we tell them to cut it out, and they usually do.... Real flooders are like, 'who me?' and seldomly take part in regular chat."

Problemstillingen er hva som får disse personene til å gå på siden av de vanlige spillereglene. De forklaringene jeg har fått fra mine informanter, har ofte gått på at dette er personer som kjeder seg. Andre typer forklaringer går på at dette er umodne personer som kun vil ødelegge for andre. På hjemmesiden til #Irchelp har de denne beskrivelsen av disse personene:

"The attackers are usually prepubescent idiots who think it's all a fun prank, so try not to take it personally(...)" (Lo, 1998)

Utsagnet illustrerer hvilke holdninger mange har til de som ikke følger spillereglene. Den gir derimot ingen forklaring på hvorfor noen skulle ønske å gjøre dette. Sett ut fra hypotesen i kapittel 7.1 om at aktørene "maksimerer å bli sett opp til/respektert", virker det meningsløst at noen skulle ønske å bli sett på som "prepubecent idots".

Svært få av mine informanter sier at de har pratet med noen av disse personene. Selv om det er høyst tvilsomt at dette er en homogen gruppe, vil de lett bli oppfattet slik, siden de personene som gjør dette, sjelden har lyst til å prate med andre brukere.

I mitt feltarbeid støtte jeg flere ganger på aktører som floodet/nuket kanaler og brukere uten noen opplagt grunn. De fleste forsøkene på å komme i prat med dem var mislykket, og resulterte i de fleste tilfeller i kun noen få kommentarer. Noen få unntak var det derimot. En dag traff jeg en som forsøkte å floode #Irchelp. Personen var logget på med flere klienter samtidig, og et par av klientene floodet kanalen. Samtidig med at dette skjedde, fikk jeg en personlig melding fra en bruker som spurte hva som foregikk på kanalen. Dette viste seg å være den samme personen under et tredje navn. Da jeg fortalte at jeg skrev en oppgave om IRC og at jeg kun var interessert i hvorfor han gjorde dette, gikk han med på å prate med meg. Han kom med flere forklaringer på hvorfor han drev med dette. Den meste interessante var denne:

Pitdggr omtaler det her som en personlig prestasjon å ta over en godt beskyttet kanal. Selv om han omtaler det som "rewarding" å greie å ta over slike kanaler, benekter han at han forteller andre hva han har oppnådd. Andre steder i intervjuet forteller han derimot at flere operatører på de viktige IRC-kanalene vet hvem han er.

Å overta en meget anerkjent og godt beskyttet kanal, vil dermed også kunne føre til at aktøren blir kjent i miljøet. Ut fra Pitdggrs synspunkt vil han ved sin oppførsel få vist at han behersker teknologien som skal til for å ta over en kanal. At kanaldeltagerne reagerer negativt på hans oppførsel, blir for ham bare en bekreftelse på at han greier å gjøre noe som de ikke er i stand til.

Det er også interessant å merke seg at Pitdggr hadde følgende syn på personer som var ofte på IRC:

"people who spend a lot of time on the internet chatting, like irc, have had poor sozialization and relations with society (...) perhaps they are maladjusted"

I og med at han ser ned på de fleste IRC-brukere, vil heller ikke fordømmelse fra dem ha særlig betydning. Det er ikke innad på de enkelte kanalene han søker anerkjennelse, men blant likesinnede som også prøver å ta over kanaler. I dette miljøet vil det å ta over en godt beskyttet kanal gi rang, og denne anerkjennelsen blir for ham mye viktigere. Denne streben etter anerkjennelse i et miljø utenfor selve kanalen, er således med på å gi en mulig rasjonell forklaring på handlingene sett fra et aktørperspektiv.

Å beskytte kanalene ekstra godt vil føre til at det blir mye vanskeligere å ta over kanalen. Samtidig vil også verdien av å greie å ta over kanalen vokse, siden det gir mest anerkjennelse å ta over tungt beskyttede kanalen. Fenomenet med at de best beskyttede stedene er de som er mest utsatt for angrep er velkjent i dataverdenen. Det blir kun interessant å bryte seg inn på et nettverk hvis det er vanskelig. Våren 998 greide noen å krasje en mengde maskiner ved NASA ved å bruke den teknikken jeg beskrev som 'nuking' (Ektvedt, 1998a). Et slikt angrep ville vært uinteressant både for pressen og for de som sto bak, hadde det ikke vært at det knyttes mye prestisje til å kunne gjøre dette overfor en høyteknologisk institusjon.

Her nærmer vi oss noen sentrale særegenheter med IRC. Den viktige forutsetningen som ble forklart i kapittel 6, var at status og rang fra det virkelige liv ikke kan konverteres til det virtuelle. Den må bygges opp på IRC. I kapittel 7 så vi at kanaloperatørstatusen var et av de få synlige tegnene på rang som eksisterte på IRC. Ved å besitte kanaloperatørstatusen på en viktig kanal fikk aktørene signalisert til de andre deltakerne at de hadde rang i systemet. For å bli kanaloperatører måtte også aktørene legge ned et stort arbeid, samt vise at de var til å stole på.

På en måte er krigen om kanalene en pervertert utgave av denne logikken. Å ha kontroll over kanaler - å være kanaloperatør - er også her det ettertraktede godet, men det er tittelen har en annen mening. Oppbyggingen av tillit som ligger til grunn for tittelen, er glemt. Det hadde ikke vært noen vits i å prøve å ta over en kanal hvis ikke kanaloperatørstatusen var en begrenset ressurs. Når det er vanskelig å bli operatør på kanalen, og kanalen er godt beskyttet mot angrep utenfra, blir den samtidig et ettertraktet mål for de som vil prøve å ta over kanalen. I kampens hete har kanaloperatørstatusen skiftet mening. Fra å være et symbol på erfarenhet og tillit, er den blitt et symbol på at aktøren behersker de teknikkene som skal til for å ta denne tittelen fra de som har erfaring og tillit. Tittelen har nå en verdi utenfor kanalen, og kun blant de som verdsetter slike ferdigheter.

8.3 Sammendrag

Dette kapittelet har beskrevet kun en liten del av de aktørene som er på IRC. Dette lille antallet er likevel ganske lette å legge merke til, og de setter klart sitt preg på nettverket. Mens tillit har vært et av stikkordene tidligere i denne oppgaven, har dette kapittelet handlet om det motsatte. Det har handlet om mennesker som bevisst prøver å bryte ned det kollektivet som kanalen utgjør.

Jeg har også forsøkt meg på en forklaring på hvorfor dette skjer. Den ene siden av saken er det faktum, som jeg har kommet tilbake til utallige ganger i denne oppgaven, at man ikke kan se personen man kommuniserer med. I denne forbindelse gir det seg utslag i at de fiendebildene lett blir overdrevent sort/hvitt. Kampen mangler dermed også de bremsende elementene som en viss identifisering ville medført. Resultatet blir lett en eskalerende utvikling der aktørene stadig bruker sterkere virkemidler.

Den andre siden av saken er at kanaloperatørstatusen får en ny betydning. Fra å være et symbol på tillit innad på kanalen, blir det et krigstrofé som tas for å vise at man er i stand til å ta det. Jo større samhold det er på kanalen, jo mer populær den er og jo bedre beskyttet kanalen er, jo mer ettertraktet blir kanalen for personer som har lyst til å bevise at de er i stand til å ta over kanalen.

9.0 Avslutning

Menneskelige følelser forsvinner ikke om de konverteres gjennom et digitalt filter. Selv om en digital verden ikke trenger å være en "varm" verden, så håper jeg at denne oppgaven har vist at det er mulig å skape en verden av digitale koder som inneholder mye menneskelig varme og omtanke. Det er en verden hvor mange mennesker finner det meningsfullt å tilbringe mye av sin tid.

Noe går likevel tapt. Fysisk nærhet kan ikke overføres ved hjelp av datamaskiner. Flere av personene vi har møtt i denne oppgaven, sier at det ikke er så farlig. De forteller at den psykiske nærheten - og den sosiale nærheten - reiser godt over digitale datalinjer. Enkelte mener til og med at denne nærheten styrkes når det fysiske aspektet ved samhandlingen blir filtrert bort. Uten kjønn, alder, hudfarge og utseende er det kanskje færre ting som forstyrrer det vi kan kalle 'den gode samtale'.

Det er meningsløst å sammenligne IRC med den virkelige verden for å finne ut om samhandlingen i en av dem er "bedre" enn i den andre. Som jeg har understreket flere ganger tidligere, må vi fokusere på deres forskjellighet. Nettopp dette har mange av mine informanter gjort. De har funnet noen positive sider ved samhandlingen på IRC, og dyrker disse. Poenget er ikke at kommunikasjonen på IRC på noen som helst måte kan erstatte kommunikasjonen i den virkelige verden, men at kommunikasjonen på IRC kan gi deltakerne noe det er vanskelig å finne i annen samhandling.

Et av de viktigste særtrekkene ved kommunikasjonen på IRC er at rollespillet blir ekstra tydelig. Deltakerne innser at den personen de framstår som, ikke kan være identisk med den de er. Tankegangen om å være den man er blir utenkelig. Man kan ikke være i en tekstlig verden, man må framstå. Det blir opplagt for aktøren at hun ved sin passive tilstedeværelse ikke greier å formidle noe om seg selv, og hun ser tydelig at hun må drive inntrykkskontroll. Aktøren blir dermed bevisst sitt eget rollespill på en annen måte enn i det virkelige livet.

Aktøren ser også at hun kan velge fritt hvem hun vil framstå som. Hun kan tøye grensene, og framstille en virtuell person som har få likhetstrekk med hennes virkelige person. I denne prosessen er sjansene for å bli avslørt forholdsvis små. Dette var noe jeg var klar over allerede før jeg startet feltarbeidet. Det som overrasket meg mer, var at aktørene ikke risikerer noe ved å være ærlige heller. Mitt inntrykk er derimot at dette er viktigere for deltakerne. De fleste finner det mer interessant å få testet ut sine innerste tanker, enn å få testet ut sine løgner. Å kunne lyve om sin virkelige person er lite tilfredsstillende i et medium der både "sannhet" og "løgn" har et uklart innhold.

I vår sammenheng er løgnen - eller rettere sagt fortielsen - viktig fordi aktørene kan holde tilbake enkelte detaljer ved seg selv som de er redd vil skade 'den gode samtale'. Disse opplysningene trenger ikke holdes tilbake for alltid. Aktørene kan utsette kommunikasjonen av disse opplysningene til de er blitt bedre kjent med den andre personen. På denne måten unngår de at "uvesentlige detaljer" som kjønn, hudfarge eller alder skal føre til en dårlig start på samtalen, og utnytter også det jeg vil kalle 'situasjonsdefinisjonens treghet'.

I dette sosiale rommet har aktørene to alternativer. De kan enten møte det hele med skepsis, og betvile alt som blir sagt, eller de kan være med på spillet. Jeg har antydet i oppgaven at de erfarne brukerne av IRC har en tendens til å velge det siste alternativet. De er mer opptatt av om den virtuelle personen er en interessant samtalepartner, enn hva hun er i den virkelige verden. De aksepterer spillet - ritualets - regler, og går inn i det med håp om å lære noe av det.

IRC gir en mulighet til sosial kontakt, ikke det motsatte som mange har vært redd for. Gjennom denne sosiale kontakten står aktørene fritt til å prøve ut nye roller, til å eksperimentere og å la hemninger falle. Siden de har så lite å tape når rollespillet mislykkes, har de muligheten til å prøve ut nye sider ved seg selv. Det handler mer om å finne nye sider ved seg selv, enn å finne sitt egentlige selv, og det handler om å sette disse sidene av seg selv sammen på en ny måte.

Diskusjonen om hvordan den digitale verden ensidig påvirker oss, blir for snever. Det er mer interessant å spørre hva den digitale verden kan lære oss om den virkelige verden, og hvilke aspekter ved denne verden vi kan dra nytte av i utviklingen av samfunnet. IRC er ikke en "bedre" form for samhandling, men det har noen sterke sider som er vanskelig å gjenskape i et fysisk rom. En viktig styrke er at man kan dumme seg ut uten at det har så store konsekvenser, siden handlingene er løsrevet fra den virkelige personen.

Jeg har sett flere eksempler på ungdommer som aldri våger å prate et fremmedspråk når andre er til stede. På IRC har disse hemningene forsvunnet. Her gjør det ingenting om man uttrykker seg klumsete, samtidig som man aktivt må bruke språket for å gjøre seg forstått. Det nytter ikke å bruke hendene for å forklare noe. Likedan gir dette mediet en unik mulighet til å prate om ellers tabubelagte emner, som for eksempel i seksualundervisning. På IRC kan deltagerne spørre om hva de vil, uten at det kan knyttes til deres virkelige person. Selvsagt er dette mulig også med andre virkemidler, men få medier gir både absolutt anonymitet og kommunikasjon i sanntid. Hvis det går galt, og aktøren dummer seg ut i den offentlige sfære, skifter hun bare nicknavn. Hun er dermed født på ny, og kan igjen nærme seg det sosiale rommet med nye, blanke ark.

Jeg har ikke brukt betegnelsen 'samfunn' i denne oppgaven, bortsett fra i tittelen og i innledningen. I innledningen definerte jeg samfunn som "totaliteten av de sosiale relasjonene mellom personer i deres ulike statuser og roller i et avgrensbart område". Det avgrensbare området jeg er fristet til å kalle et samfunn, er kanalene på IRC. Selv om vi kan si at en kanal passer med denne definisjonen, er jeg langt fra sikker på om dette forteller oss noe. Kanskje er det viktigere å beskrive disse nye sosiale formene, enn å sette merkelapper på dem. Kanalene på IRC utgjør mange små sosiale rom. Disse rommene er flyktige, kanskje nettopp fordi de ikke er basert rundt et sted. Et geografisk sted vil tross alt fortsette å eksistere selv når alle innbyggerne er borte. Det stedløse samfunnet eksisterer kun i kraft av innbyggerne som er der.

Deltakerne er av programvaren oppdelt i kanaloperatører og vanlige brukere. Ut fra disse digitale reglene skaper aktørene et sosialt rom. Tittelen kanaloperatør er av spesiell betydning. En grunn er at operatøren har makt til å bestemme hvem som skal være på kanalen og hva som skal skje der. I tillegg signaliserer denne tittelen at dette er en person som har erfaring på kanalen, og som bør behandles med en viss respekt.

De gamle operatørene kan dele operatøransvaret med hvem de vil, og de deler det med personer som de stoler på og som de tror vil videreutvikle kanalen og ivareta dens tradisjoner. Jeg har forsøkt å vise hvordan tittelen forvaltes etter et prinsipp der den blir verdiløs både hvis den deles med alle og hvis den ikke deles i det hele tatt. Hvis operatørene greier å finne den rette balansegangen, vil de kunne bruke forvaltningen av denne tittelen både til å få potensielle operatører til å være mer tilstede på kanalen og til å utføre et konkret arbeid for fellesskapet. Aktøren får således denne tittelen mot at hun bringer noe tilbake til kanalen. Dette byttet kan forstås som en kunnskapstransaksjon. I denne prosessen blir kanalen styrket, og den blir en bedre plass å være for alle deltagerne. I siste instans vil de gamle operatørene få økt sin anseelse ved at de nå er operatører på en bedre kanal.

Dette er en beskrivelse av et skjørt fellesskap som aktivt må vedlikeholdes og beskyttes for å eksistere. Det er et fellesskap som - i likhet med andre fellesskap - kan bli styrket av eksterne trusler. Gjennom at kanalen blir populær, blir den også et attraktivt mål for de som vil vise at de er i stand til å ta over kanalen. Disse personene maksimerer på sin side anseelse i et annet sosialt rom, sammensatt av personer som synes denne type ferdigheter har høy verdi.

Denne krigen om kanalene viser samtidig hvor lett krangler antar en eskalerende form når det ikke finnes bremsende effekter. Dette kan sies å være tilfelle eksternt i forhold til selve kanalen. Internt på kanalen har kanaloperatørene flere virkemidler, blant annet gjennom å sparke (kicke) personer fra kanalen eller stenge dem ute (banne), som hindrer at en uenighet kommer ut av kontroll.

IRC kan sies å være én av de sosiale formene som skapes i den prosessen som kalles globalisering. Det er et fellesskap som er skapt på tvers av landegrenser, og som er uavhengig av sted. Det er ikke Den Sosiale Formen som skapes av globalisering. På samme måte som hver enkelt kanal er én mulig sosial form skapt innenfor IRC, er IRC kun én mulig form menneskelig samhandling kan ha uavhengig av fysisk sted.

Selv om man gjennom å lese denne oppgaven kan få inntrykk av at den virtuelle verden er atskilt fra den virkelige, trenger ikke dette være tilfelle. Svært ofte overlapper de sosiale nettverkene i disse to verdenene hverandre, og det er her mange av de interessante historiene ligger gjemt. Mitt feltarbeid har gitt meg innblikk i historier om personer som prater i timevis på nettet, men som ikke har noe å prate om når de møtes i virkeligheten. Samtidig finnes det eksempler på det motsatte; der personen har valgt å gifte seg med nettvennen sin etter at de har truffet hverandre i virkeligheten. IRC brukes til å opprettholde eksisterende sosiale nettverk, der personer greier å holde kontakt med studiekamerater og familie på tvers av geografiske grenser. Det arrangeres IRC-treff over hele verden, der personer fra ulike kanaler og nettverk kan møtes, og hvor disse bekjentskapene igjen vedlikeholdes ved hjelp av IRC.

Å utelate dette i oppgaven var et bevisst valg. Jeg ønsket isteden å konsentrere meg om den kommunikasjonen som kun foregikk over datanettverkene. Samtidig er dette et ytterst interessant forskningsfelt for videre studier. Vi må da også ta i betraktning hvordan disse menneskene fungerer i dagliglivet. Står vi her overfor asosiale individer som ikke greier å kommunisere med andre til daglig, eller er det mennesker som har et rikt sosialt liv også i den virkelige verden? Skal vi derimot prøve å forstå forholdet mellom den virkelige og den virtuelle verden, er dette et spørsmål som må besvares.

Datakommunikasjon kan være mye mer enn IRC. Snart vil det være mulig å kommunisere ved hjelp av video og tale over datalinjer. Det eksperimenteres også med ulike innretninger som gjør at man kan "ta på" personen i den andre enden ved hjelp av for eksempel elektroniske hansker. Dette vil helt sikkert endre den elektroniske kommunikasjonen, og vi vil få nye sosiale former - nye stedløse samfunn. Aktørene bruker ikke skriftspråk kun fordi datalinjen ikke takler overføring av video og bilder. IRC er ikke kun en begrenset utgave av en slik kommunikasjonsform. Vi kommer ikke nærmere virkeligheten ved å legge til nye sanser. IRC er ikke en reduksjon av virkeligheten. IRC er en annen virkelighet.

Litteraturliste

Abu-Lughod, Lila. 1995. "The Objects of Soap Opera. Egyptian Television and the Cultural Politics of Modernity". I Daniel Miller (red.): Worlds Apart. Modernity through the Prism of the Local. London: Routledge.

Allen, Christina Lee. 1996. Virtual Identities: The Social Construction of Cybered Selves. Dissertation - Doctor of Philosophy, Field of Communication Studies, Northwestern University, Illinois.

Anderson, Benedict. 1983. Imagined Communities. An Inquiry Into the Origins and Spread of Nationalism. London: Verso.

Appadurai, Arjun. 1990. "Disjuncture and Difference in the Glocal Cultural Economy". I Theory, Culture & Society. Vol 7: 295-310.

Asad, Talal. 1972. "Marked Model, Class Structure and Consent: A Reconsideration of Swat Political Organisation". I Man, Vol. 7.

Barfield, Thomas (red.). 1997. The Dictionary of Anthropology. London: Blaskwell Publishers Inc.

Barth, Fredrik. 1972. "Et samfunn må forstås på sine egne forutsetninger". Forskningsnytt, 17. årg., nr. 4.

Barth, Fredrik. 1981. Process and Form in Social Life. London: Routledge & Kegan Paul Ltd.

Barth, Fredrik. 1994. Manifestasjon og prosess. Oslo: Universitetsforlaget.

Bateson, Gregory. 1972. Steps to an Ecology of Mind. Toronto: Chandler Publishing Company.

Baudrillard, Jean. 1993. "Xerox og det uendelige". Oversatt av Are Eriksen. I Terje Rasmussen og Morten Søby (red.): Kulturens digitale felt. Oslo: Aventura Forlag A/S.

Charalabidis, Alex. 1998. "IRC Networks and Server Lists". Http://www.irchelp.org/irchelp/networks/.

EFnet. 1998. "About EFnet". Http://www.efnet.net/about.html. Ingen forfatter.

Ektvedt, Mats. 1998a. "Datasnokere angrep NASA". Nettavisen, 4. mars. Http://www.nettavisen.no/cgi-bin/view.exe?id_article=24907&path=/it_nyheter/24907.html.

Ektvedt, Mats. 1998b. "Kriminelle bytter kubein med PC". Nettavisen, 8. mai. Http://www.nettavisen.no/it_nyheter/30173.html.

Eriksen, Thomas Hylland. 1993. Små steder - store spørsmål. Oslo: Univeristetsforlaget.

Eriksen, Thomas Hylland. 1996. "Globaliseringens diabolske reversering: Hva McLuhan ikke så", I J.W.Bakke og T.Julsrud (red.): Den elektroniske nomade. Oslo: Spartacus og Http://www.uio.no/~geirthe/McLuhan.html.

Escobar, Arturo. 1994. "Welcome to Cyberia. Notes on the Anthropology of Cyberculture". I Current Antropology, Vol 35, Nr 3. s. 211-231.

Featherstone, Mike (red). 1990. Global Culture: Nationalism, Globalization and Modernity. London: Sage.

Featherstone, Mike. 1995. Undoing Culture. Globalization, Postmodernism and Identity. London: Sage.

Fish, Stanley. 1979. "Normal Circumstances, Literal Language, Direct Speech Acts, the Ordinary, the Everyday, the Obvious, What Goes Without Saying, and Other Special Cases". I Paul Rainbow og William M. Sullivan (ed. ): Interpretive Social Sience - A Reader, California: University of California Press.

Giddens, Anthony. 1990. The Consequences of Modernity. Cambridge: Polity Press.

Gimon, Charles A. 1998. "IRC: The Net in Realtime". Http://www.skypoint.com/~gimonca/irc2.html.

Goffman, Erving. 1967. Interaction Ritual. London: Penguin Books Ltd.

Goffman, Erving. 1971 [1959]. The Presentation of Self in Everyday Life. London: Pelican Books.

Harrison, Simon. 1995. "Anthropological Perspectives on the Management of Knowledge". I Anthropology Today, Vol 11 No 5, s 10-14.

IRCNO. 1998. "Presentasjon av IRCNO". Http://irc.hitos.no/ircno/irc-no.html. Ingen forfatter.

Jacobsen, Beate (red). 1997. "Kartlegging av ulike juridiske aspekter ved et elektronisk marked". Norsk Regnesentral / Institutt for Rettsinformatikk, NR-notat, GEM/09/97. Http://www.nr.no/gem/elcom/juridisk.html.

Kelly, Kevin. 1998. "Wealth is Overrated - And other heresis, as pronounced by Peter Drucker". I Wired, March 1998, s 160-161.

Krøvel, Roy. 1995. "Cyber-rettigheter for alle?", Klassekampen, 13. juli.

Krøvel, Roy. 1995. "Himmelrike for kontroll", Klassekampen, 12. juli.

Larsen, Tord. 1977. "Formalisme/substantivisme - et sentralt erkjennelsesteoretisk problem i antropologien". Stensil.

Lo, Joseph m.fl. 1997. "An IRC Tutorial". Http://www.irchelp.org/irchelp/irctutorial.html.

Lo, Joseph m.fl. 1998. "Denial of Service or "Nuke" Attacks". Http://www.irchelp.org/irchelp/nuke/.

McLuhan, Marshall. 1968 [1964]. Understanding Media. London: Latimer Trend & Co. Limited.

Messinger, Seldon. 1975. "Life as Theater: Some Notes on the Dramaturgic Approach to Social Reality". I Dennis Brissett (red.): Life as Theater: A Dramaturgical Sourcebook, Chicago.

Munch, Espen. 1997. Kaos og orden på Usenet - en antropologisk analyse av elektronisk gruppekommunikasjon. Hovedoppgave i sosialantropologi. Institutt for museum og antropologi. Universitetet i Oslo.

Norbot. 1996. "Hvordan søke om å komme på kanaloperatør-listen". Http://www.noring.no/norbot/hvordan-op.html. Ingen forfatter.

Pfaffenberger, Bryan. 1992. "Social Anthropology of Technology". I Annual Reviews Anthropology. Vol 21:491-516.

Raymond, Eric. 1996a. "The Jargon File Resources". Jargon File 4.0.0, 25. juli 1996. Http://www.tuxedo.org/~esr/jargon/. (Tilsvarer The New Hackers Dictionary av samme forfatter).

Raymond, Eric. 1996b. The New Hackers Dictionary. Cambridge, Mass.:MIT Press. (Tilsvarer Jargon File 4.0.0 av samme forfatter).

Reid, Elisabeth M. 1991. Electropolis: Communication and Community on Internet Relay Chat. Honour Thesis, University of Melbourne, Department of History.

Reid, Elisabeth M. 1994. Cultural Formations in Text-Based Virtual Communities. Thesis - Master of Arts. University of Melbourne, Department of History.

Sande, Øystein. 1987. Språk og kommunikasjon. Oslo: NKS-Forlaget.

Sinding-Larsen, Henrik. 1993. "Informasjonsteknologi, ansvar og jegets grenser". I Terje Rasmussen og Morten Søby (red.): Kulturens digitale felt. Oslo: Aventura Forlag A/S.

Stone, Allucquere Rosanne. 1993. "Virtualitet og krenkelser - to tilfeller av fysiske og psykiske grenseoverskridelser og deres konsekvenser". Oversatt av Thomas Gramstad. I Terje Rasmussen og Morten Søby (red.): Kulturens digitale felt. Oslo: Aventura Forlag A/S.

Turkle, Sherry. 1995. Life on the Screen: Identity in the Age of the Internet. New York: Simon & Schuster.

Turner, Victor. 1970. "Betwixt and Between: The Liminal Period in "Rites de Passage"". I Hammel og Simmons: Man Makes Sense: A Reader in Modern Cultural Anthropology. Boston : Little, Brown and Company.

Vinje, Finn Erik. 1995. Skriveregler. Oslo: Aschehoug.

Yellowchicken. 1997. "Welcome to #England". Http://www.yellowchicken.com/england/. Ingen forfatter.

Østerberg, Dag. 1980. Samfunnsteori og nytteteori. Oslo: Universitetforlaget.

Aarseth, Espen.1993. "Postindistruell kulturinsdustri.". I Terje Rasmussen og Morten Søby (red.): Kulturens digitale felt. Oslo: Aventura Forlag A/S.

Merknad 1: Referansene til web-dokumenter er gitt ved forfatter, årstall, dokumenttittel, web-adresse. Der forfatter mangler, er organisasjon nevnt isteden, og dette er bemerket bak referansen. Årstall viser til når dokumentet sist ble oppdatert. Hvis dette ikke er oppgitt, er dokumentinfo fra web-tjeneren brukt. I de tilfellene tjeneren ikke gir dokumentinfo, har jeg brukt årstallet jeg selv kunne verifisere at siden eksisterte. Som dokumenttittel er det som er spesifisert i <TITLE>-taggen brukt. I de tilfeller denne er tom, er hovedoverskriften brukt. Det er umulig å oppgi sidetall på referanser til web-dokumenter. Interesserte kan finne mitt utdrag ved å søke internt på den oppgitte web-adressen. Alle web-referanser var gyldige 1. november 1998.

Merknad 2: Deler av illustrasjonen på førstesiden (jordkloden i bakgrunnen) er hentet fra http://nssdc.gsfc.nasa.gov/photo_gallery/. Disse illustrasjonene tilhører NASA, men kan kopieres fritt.

Ordliste (Vedlegg 1)

Ban - 'to ban' eller 'å banne'. Kan også brukes som substantiv - Å stenge noen ute fra en kanal eller en tjener. Brukes ofte sammen med at personen blir 'kicket' fra en kanal. Kommandoen for å stenge noen ute fra en kanal er "/MODE #kanalnavn +b nicknavn!brukernavn@adresse". Kun kanaloperatører kan benytte denne kommandoen. I vedlegg 2 blir det gitt flere eksempler på bruk av kommandoen. Se også kick og kanaloperatør.

Bot - Uttale: 'bått' - En forkortelse for 'robot'. Et program som er laget for å automatisere visse oppgaver. Mange boter på IRC fungerer som dørvakter på kanalen, og sørger for at rette personer er kanaloperatører. En bot opptrer som en klient på IRC, og kan i mange tilfeller være vanskelig å skille fra en menneskelig bruker. Se også IRC-tjener.

Cracker - Uttale: engelsk - En person som bryter seg inn i datasystemer eller på andre måter omgår sikkerhetsrutiner som er lagt inn i programmer. Se også hacker.

EFnet - Det største IRC-nettverket. November 1998 oppga nettverket at det på det meste hadde vært 43.000 samtidige brukere på nettet. Et annet stort nettverk - IRCnet - skilte seg i juli 1996 fra EFnet. Etter denne atskillelsen ble andelen nordamerikanere på nettet enda større. Forkortelsen står for Eris-Free Net, og kommer fra en episode der noen startet et nettverk med navnet AnarchyNet, sentrert rundt en tjenermaskin ved eric.berceley.edu. EFnet står enkelt og greit for et nettverk der maskinen Eris ikke er med (Gimon, 1998). Størstedelen av feltarbeidet i denne oppgaven er utført på EFnet.

Flooding - Uttale: engelsk. - Å sende samme data flere ganger til en klient eller en gruppe klienter (f.eks. en kanal). IRCD-programmet har innebygd beskyttelse mot flooding, og vil koble fra klienter som sender store mengder data på denne måten. Denne beskyttelsen utnyttes av enkelte til å "lure" en klient til å sende for mye data, og dermed bli koblet fra nettet. Dette brukes for å ta over kanaler. Se også kloning.

Hacker - Uttale: engelsk. The New Hackers Dictionary (Raymond, 1996b) definerer en ekte hacker som "A person who enjoys exploring the details of programmable systems and how to stretch their capabilities, as opposed to most users, who prefer to learn only the minimum necessary". Denne positive bruken av ordet står i kontrast til hvordan det brukes i media. Her brukes hacker ofte om en person som foretar ulovlige datainnbrudd. I følge The New Hackers Dictionary (op.cit.) er den korrekte betegnelsen på en som bryter seg inn i et datasystem 'cracker'. Se også cracker.

Internettadresse - Også kalt IP-adresse. Alle maskiner som er knyttet til Internett har en unik adresse. Denne består av fire tall som er skilt med punktum. Eksempel: 129.242.4.254. Dette tilsvarer en adresse bestående av ord. I dette tilfellet er adressen benoni.uit.no.

Internettleverandør - Den som tilbyr brukeren tilgang til Internett. Vanligvis en utdanningsinstitusjon, arbeidsgiver eller privat leverandør. Betegnelsen ISP (Internet Service Provider) er ofte brukt.

IP-adresse - se internettadresse.

IRC - Uttale: enten 'irk' eller I-R-C. Forkortelse for "Internet Relay Chat". 1) Om IRC-programmet, for eksempel: "Har du installert IRC på PCen?". 2) Om institusjonen IRC, for eksempel: "Skal vi møtes på IRC i kveld?".

IRC-administrator - Også kalt 'IRC-adm'. En person som eier/disponerer en IRC-tjener. En IRC-administrator en vanligvis også IRC-operatør. Se også IRC-operatør.

IRC-klient - Det programmet som kjøres av den enkelte bruker. En bruker kan kjøre flere klienter fra samme maskin. Dette kalles kloning. Det finnes IRC-klienter for de fleste operativsystemer (Windows, UNIX, Mac, Amiga m.fl.). Se også kloning.

IRC-nettverk - Flere tjenermaskiner som kjører IRC-programvaren (IRCD). Det finnes over 50 ulike IRC-nettverk i dag. Brukere som er knyttet til ulike IRC-nettverk kan ikke kommunisere med hverandre.

IRC-operatør - Også kalt 'IRC-op'. En person som vedlikeholder en IRC-tjener. En IRC-operatør har fått denne rettigheten av en IRC-administrator. Hun kan benytte en del ekstra kommandoer, og kan blant annet stenge brukere ute fra tjeneren. Se også IRC-administrator.

IRC-tjener - Den engelske betegnelsen 'server' er minst like vanlig. Flere IRC-tjenere utgjør et IRC-nettverk. Det største IRC-nettverket - EFnet - har over 50 tjenere spredd over hele verden. På grunn av hastigheten er det mest hensiktsmessig at klientene knytter seg til den tjeneren som er fysisk nærmest dem. En stor del av tjenerne tillater kun klienter fra et begrenset geografisk område.

IRCD - Forkortelse av "IRC-Deamon" - Programvaren som kjører på IRC-tjenerne. Det er dette programmet som sørger for at de ulike tjenerne kommuniserer med hverandre, og styrer trafikken på IRC. IRCD kjører nesten utelukkende på UNIX-maskiner.

IRCII - Uttale: 'IRC 2' - IRC-klient for UNIX. Tekstbasert.

Irke - Uttale: norsk. Slang for å bruke IRC.

ISP - Internett Service Provider. Se internettleverandør.

Kanaloperatør - Alle kanaler på IRC har minst en kanaloperatør. Kanaloperatøren har tilgang til et sett med ekstra kommandoer som gjør at de i praksis kan bestemme hvem som er inne på en kanal. Kanaloperatøren kan også gjøre andre til kanaloperatører. Man kan tydelig se hvem som er kanaloperatører siden de har prefikset @ foran navnet sitt.

Kick - 'to kick' eller 'å kicke'. Å sparke noen ut fra en kanal. Brukes også om å sparke noen ut av en tjener. Personen som blir kicket ut av en kanal eller tjener kan komme inn igjen rett etterpå. Det blir derfor ofte brukt som en advarsel. Kommandoen for å kicke noen fra en kanal er "/Kick #kanalnavn nicknavn". Kun kanaloperatører kan bruke denne kommandoen. Se også ban og kanaloperatør.

K-line - Uttale: engelsk - Betegnelse for å bli bannet fra en tjener. Navnet kommer av at operatøren skriver adressen til den aktuelle personen under bokstaven 'K' i konfigurasjonsfilen til IRCD-programmet. Se også ban.

Klient - Se IRC-klient.

Kloning - Uttale: norsk - Vil si at en person kjører flere klienter fra samme maskin. De fleste tjenere har forbud mot kloning, mens noen tillater 2-3 klienter fra samme adressen. Kloner brukes ofte til å ta over kanaler. En vanlig framgangsmåte er at man ved hjelp av en håndfull kloner sender en beskjeder som man vet at IRC-klienten vil svare automatisk på. Hvis dette blir gjentatt med riktige intervaller vil det føre til at klienten flooder seg selv. Se også flooding og IRC-klient.

mIRC - Uttale: engelsk - Trolig den mest utbredte IRC-klienten. Krever Windows operativsystem.

MUD - Uttale: engelsk - Forkortelse for "Multi User Domain" eller "Multi User Dungeon". En aktivitet på Internett som har store likheter med IRC, men har et klarere preg av rollespill. MUDene tilbyr brukerne et virtuelt landskap som de kan bevege seg rundt i. I dette landskapet kan de samhandle med andre brukere, og i mange tilfeller også være med på å forme og bygge opp det virtuelle landskapet. I enkelte MUDer blir karakterene og landskapet framstilt grafisk, men de aller fleste MUDer er rent tekstbasert.

MOTD - Uttale: M-O-T-D. Forkortelse for "Message Of The Day". Når man kobler seg til en IRC-tjener, vil man automatisk motta en utskrift av MOTD-filen. Denne teksten er skrevet av de som driver tjeneren, og omhandler vanligvis hvilke regler som gjelder for tjeneren. Man kan også få opp denne beskjeden ved å skrive kommandoen /MOTD.

Nuke - Betegnelsen brukes om angrep mot en annen maskin på Internett som får maskinen til å låse seg eller miste forbindelsen til Internett. Nuking kan i de fleste tilfeller foregå uten at noen av personene er på IRC, og det er derfor også vanskelig for IRC-operatører å iverksette sanksjoner mot personer som bruker slike teknikker. Teknikken har fått stor utbredelse på IRC, kanskje særlig fordi det er enkelt å sjekke en persons internettadresse via IRC, og derfor kan treffe riktig person.

Nyhetsgruppe - Se Usenet.

Op - Kortform for operatør. Kan også henvise til IRC-operatør, men vil i de fleste tilfeller viser det til kanaloperatør. Kommentarer som "Gi meg op" eller "Op, please" er vanlige. Se også IRC-operatør og kanaloperatør.

Sanntid - På engelsk brukes betegnelsen 'real time'. I denne oppgaven blir det brukt om kommunikasjon som foregår synkront. Det vil si at mottakeren kan høre/se/lese budskapet nesten umiddelbart etter at det er sendt. Det vil alltid være en forsinkelse her, men hvis denne forsinkelsen ikke har noen særlig praktisk betydning, blir betegnelsen sanntidskommunikasjon brukt. IRC og telefon er eksempler på slik kommunikasjon, mens Usenet og brev er eksempler på kommunikasjon som ikke foregår i sanntid. E-post kommer her i en mellomstilling, men det er trolig mest hensiktsmessig å henvise til også dette som kommunikasjon som ikke foregår i sanntid, siden det vanligvis ikke forventes av mottakeren skal lese budskapet umiddelbart.

Tema - Se Topic.

Tjener - Se IRC-tjener.

Topic - Uttale: engelsk. Dette omtales som kanalens "tema", men er egentlig kun en lang utgave av kanalnavnet. Den blir også ofte brukt for å henvise til hjemmesider, eller å fortelle noe til alle deltakerne (for eksempel hvem som har fødselsdag i dag). I de fleste IRC-klienter vil kanalens tema vises ved siden av kanalnavnet. I utgangspunktet kan alle forandre dette med kommandoen "/topic #kanalnavn tema", men kanaloperatørene sørger vanligvis for at kun de som er operatører har lov til dette.

UNIX - Uttale: engelsk. Operativsystem som er populært på IRC-tjenerne. IRCD-programmet og mange av botene bruker dette operativsystemet. Se også bot, IRCD og IRC-tjener.

Usenet - Uttale: engelsk. Betegnelsen "newsgroups" eller "nyhetsgrupper" er også brukt. Et medium for å føre lengre diskusjoner over datanettverk. Kommunikasjonen foregår ikke i sanntid. Alle innleggene blir sortert i en trestruktur der det kommer klart fram hvem som svarer på hvilke innlegg. Usenet er ikke begrenset til Internett, men en stor del av Usenet sin trafikk foregår i dag over Internett.

IRC-kommandoer (Vedlegg 2)

For å lage denne listen har jeg brukt "An IRC Tutorial" (Lo, 1997), og hjelpefilen til programmet mIRC, som er tilgjengelig på http://www.mirc.co.uk/. Listen viser noen av de mest brukte kommandoene. Parametrene i klammer kan utelates.

/ADMIN = Gir administrative detaljer om tjeneren (informasjon om administratorer etc.)

/AWAY [beskjed] = Signaliserer at du ikke sitter ved maskinen. De som utfører kommandoene /whois eller /msg mot ditt nicknavn, vil se denne beskjeden. For å fjerne merkingen, brukes kommandoen uten parametre.

eksempel: /away Grabbing some food. Back in an hour!

/DCC SEND nicknavn filnavn = Sender en fil til den angitte personen

/HELP [emne] = Gir deg en hjelpefil om et bestemt emne.

/INVITE nicknavn #kanalnavn = Inviterer en annen bruker til en kanal.

/JOIN #kanalnavn = Gå inn på en kanal.

eksempel: /join #Norge

/LEAVE #kanalnavn = Forlate en kanal.

eksempel: /leave #Norge

/LIST [#kanalnavn] [-MIN #] [-MAX #] = Gir en liste over kanalene som finnes.

eksempel: /list Lister alle kanaler

eksempel: /list -min 5 Lister kanaler med 5 eller flere deltakere

eksempel: /list #*chat* Lister kanaler med "chat" i kanalnavnet

/ME beskjed = Forteller de andre hva personen gjør

eksempel: /me sovner snart Sender beskjeden "*Dolly sovner snart"

/MOTD = Viser "Message Of The Day". Denne filen inneholder vanligvis retningslinjer for bruk av tjeneren og nettverket.

/MSG nicknavn beskjed = Sender en beskjed til det angitte nicknavnet

/NICK nicknavn = Endrer ditt nicknavn

eksempel: /nick Dolly Endrer ditt nicknavn til 'Dolly'

/SERVER tjener = Skifter IRC-tjener.

/TOPIC #kanalnavn tema = Endrer kanalens "tema". Se ordforklaring.

/WHOIS nicknavn = Viser tilgjengelig informasjon om en bruker.

/QUIT [årsak] = Kobler deg fra IRC-tjeneren. Årsaken vil vises for alle på kanalen

eksempel: /quit The Real World needs me!

Kommandoer for kanaloperatører

Disse kommandoene kan kun brukes hvis du er operatør på kanalen.

/KICK #kanalnavn nicknavn = Sparker en bruker ut av en kanal

/MODE #kanalnavn|nicknavn [[+|-]mode [parameter]] = Denne kommandoen brukes til mye i kontrollen av kanalen. Å liste alle parametrene vil bli for omfattende. Her er noen eksempler på hvordan kommandoen kan benyttes:

/mode #Norge +o Dolly = Gjør Dolly til kanaloperatør på #Norge

/mode #Norge -o Dolly = Tar fra Dolly kanaloperatørstatusen på #Norge

/mode #Norge +v Dolly = Gir Dolly 'voice' på #Norge

/mode #Norge +l 15 = Maks. 15 brukere kan nå være på #Norge samtidig

/mode #Norge +i = Kun de som er invitert til #Norge kan komme inn

/mode #Norge +b *!*@*.uit.no = Banner (stenger ute) alle som har en internettadresse som slutter på "uit.no" fra #Norge

/mode #Norge +b Dolly!*@* = Banner (stenger ute) alle med nicknavnet Dolly fra #Norge. Dolly vil i dette tilfellet kunne skifte nicknavn, og dermed komme inn på kanalen igjen.

/mode #Norge +b = Viser hvem som er bannet fra #Norge

Noter

¹ På engelsk brukes betegnelsen 'real time'. Den norske oversettelsen 'sanntid' er ofte brukt i datalitteratur, selv om den nok er litt uvanlig i andre sammenhenger.     

² Betegnelsen 'nicknavn' vil bli forklart grundigere senere i kapitlet.

³ UNIX er en gruppe operativsystemer som stort sett har blitt brukt på kraftige datamaskiner. I dag bruker mange av IRC-tjenerne UNIX-dialekten Linux. Linux kan kjøres på enklere PCer, og er gratis tilgjengelig over Internett. Linux - og andre UNIX-dialekter - er svært stabile operativsystem, men har rykte på seg for å være et system for "datafriker". Som en digresjon kan det nevnes at Linux, i likhet med IRC, ble laget av en student ved et finsk universitet.

⁴ Om dette er det originale nettverket, er diskutabelt. På grunn av uenigheter sommeren 1996 ble et nettverk som kaller seg IRCnet splittet fra EFnet. IRCnet kaller seg i dag det originale IRC-nettverket, og begrunner dette med at maskinene i Finland som kjørte det første IRC-nettverket er en del av dette nettverket.

⁵ Se kapittel 2.1 for detaljer om hvordan denne tellingen ble utført.

⁶ Dette gjelder EFnet. Flere andre nettverk gir brukeren en mulighet til å registrere nicknavnet sitt. Brukeren må da gjerne oppgi et passord for å få bruke et bestemt nicknavn.

⁷ Hvis noen av leserne har lyst til å prøve IRC, anbefales de å se på siden http://www.irchelp.org. Den gir svar på de vanligste problemene du kan støte på i ditt første møte med IRC, og har også en mer komplett oversikt over kommandoene.

⁸ Siden disse kanalene ikke blir brukt til å prate med andre, er de uinteressante i den videre analysen.

⁹ I det siste har det kommet en ny type kanaler som godt kan tas med i denne gruppen. Det er såkalte Mp3-kanaler. Mp3 er et filformat for overføring av musikk via Internett. Disse kanalene bytter/overfører i hovedsak musikkfiler.

¹⁰ Eksempler på vellykket inntrykkskontroll er sjelden gode historier, av den enkle grunn at man da ikke kan se at senderen driver med inntrykkskontroll. Goffman (1971) bruker også stort sett eksempler fra litteraturen som eksempler, siden det der er mulig å få innblikk i senderens egentlige intensjoner.

¹¹ Det bør nevnes at også dette kan forandres, men du må da aktivt gå inn for å forandre det. Disse teknikkene er såpass avanserte at kun en liten del av aktørene finner det bryet verdt å gjøre dette.

¹² Se ordlista for en forklaring av hva en MUD er. Det finnes i tillegg en kort forklaring på hva som skiller MUD og IRC fra hverandre i kapittel 4.0.

¹³ Legg merke til "utsagnene" som begynner med *. Hvis en aktør skriver "/me goes to bed", vil dette komme fram som "* MyNick goes to bed", der MyNick er personens nicknavn. Dette er en måte å omtale seg selv i tredje person.

¹⁴ Kalles 'logg'. De fleste IRC-programmer har en funksjon som skriver all tekst på kanalen og i private meldinger, til en tekstfil.

¹⁵ For de som ikke interesserer seg for fotball: Ronaldo er en kjent brasiliansk fotballspiller. Dette er tilstrekkelig kunnskap for å forstå resten av historien.

¹⁶ Se kapittel 2.1 for detaljer om hvordan undersøkelsen ble gjennomført.   

¹⁷ Utgangspunktet i Norge er Grunnlovens §100 som sier at ingen kan straffes for ytringer med mindre de viser "Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller framført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen.". Det er langt utenfor denne oppgaven å gå inn på tolkninger av dette.

¹⁸ For de som er interessert i noen av de juridiske aspektene i dette problemfeltet, kan følgende rapport anbefales: "Kartlegging av ulike juridiske aspekter ved et elektronisk marked" (Jacobsen, 1997). I rapporten kommer det fram at de juridiske problemene i et elektronisk marked likner de den virkelige personen står overfor på IRC: Man kan aldri vite om den virtuelle personen er den hun gir seg ut for å være.

¹⁹ I hovedsak det språket som kalles TCP/IP, men også en enighet om en del andre protokoller - eller standarder - som http, ftp, telnet etc.

²⁰ Den internasjonale betegnelsen for Internett-leverandør er 'ISP' - Internet Service Provider. Denne betegnelsen blir også ofte brukt i Norge.

²¹ Den korrekte betegnelsen er IP-adresse. Dette er en adresse bestående av fire tall som er skilt med punktum. Eksempel: 129.242.4.254. Alle maskiner som er knyttet til Internett har en unik IP-adresse.

²² Dette kalles en 'dynamisk internettadresse'. Det vil si at en internettleverandør har en serie med adresser som fordeles blant de brukerne som til enhver tid er koblet til nettet. Internettleverandøren har vanligvis en liste over hvem som har brukt disse adressene på et bestemt tidspunkt.

²³ En teknisk korrekt betegnelse vil her være å snakke om domener og underdomener. Hvis adressen til en enkeltbruker er 'bruker@maskinnavn.uit.no', er 'uit.no' underdomenet, mens 'no' er domenet. I praksis vil det jeg omtaler som internettleverandører nesten alltid være et enkelt underdomene.   

²⁴ Kunnskapsbegrepet blir her definert veldig vidt. Det omfatter de fleste former for ideer og informasjon, fra kunnskap om religiøse ritualer til en bedrifts logo.

²⁵ Også her finnes det unntak. De mest opplagte her tilknytning er de kanaltypene som jeg definerte ut av oppgaven i kapittel 4.2: sex/warez/mp3-kanalene. Her sirkulerer verdier som i mange tilfeller enkelt kan konverteres til materielle verdier.

²⁶ Betegnelsen "oldbie" er ikke så utbredt, men blir av enkelte brukt som kontrast til "newbie".

²⁷ Å kun observere det som skjer kalles å 'lurke'. Ordet er mye brukt på UseNet, der det er et kjent faktum at den store majoriteten er "lurkere' som bare leser beskjeder, uten å poste selv. Betegnelsen blir også brukt på IRC.

²⁸ I følge min lille undersøkelse (se kapittel 2.1), var det ca. 12.000 kanaler på EFnet i dette tidspunktet, mens det var 243 operatører. Dette gir omkring 50 kanaler pr. IRC-operatør. På Undernet var det over 200 kanaler pr. IRC-operatør.

²⁹ Dette er litt forenklet. I de tilfellene der alle kanaloperatørene forlater kanalen, vil faktisk kanalen være uten operatører. Her har ingen mulighet til å bli operatør, siden brukeren kun kan bli operatør ved å få tittelen fra en annen operatør eller ved å opprette kanalen. For at det skal bli nye operatører her, må kanalen først legges ned (ved at alle deltagerne forlater kanalen) og deretter opprettes igjen. Dette spesialtilfellet er ikke relevant i forbindelse med drøftingen av hvordan kanaloperatørstatusen blir forvaltet.

³⁰ op = kortform av operatør. Brukes om både IRC-operatør og kanaloperatør. Her blir det brukt om statusen kanaloperatør.

³¹ FAQ = Frequently Asked Questions. En FAQ er en oversikt over spørsmål som ofte blir stilt. I forbindelse med kanaler på IRC inneholder en FAQ spørsmål som ofte blir stilt på kanalen, og som de faste på kanalen ofte må svare på flere ganger hver dag fra personer som bare er en kort tur innom kanalen.

³² Flere tjenere har bestemmelser som sier at det skal komme fram av nicknavnet dersom klienten er en bot.

³³ Et kjent eksempel på dette er et dataprogram som ble kalt ELIZA. Det var laget av Joseph Weizenbaum og skulle simulere en psykoterapeut. Det programmet gjorde var å omformulere noen av pasientens utsagn til spørsmål. Kun ved hjelp av denne enkle framgangsmåten, ble programmet svært overbevisende. Mange av pasientene ble følelsesmessig involvert i ELIZA (Raymond,1996b)   

³⁴ Hvor ofte det skjer, er avhengig av hvor stabilt nettverket er. EFnet som er det største IRC-nettverket, er kjent for å være ustabilt. Her kan slike sammenbrudd skje flere ganger hver dag, og i perioder til og med flere ganger hver time.

³⁵ Det er litt vanskeligere i virkeligheten. Nyere versjoner av IRC-programvaren har en del funksjoner som prøver å forhindre at dette skjer. De greier derimot ikke å løse problemet helt, og for enkelhets skyld kan vi forestille oss at det er slik det skjer.

³⁶ Dette blir gjerne gjort ved å bruke spesielle programmer - boter - som er laget for dette formålet. Disse botene kalles 'klonebotter'.