Lenkesamling: Tematisk lenkesamling - Finn Sivert Nielsen og Olaf H. Smedal - Mellom Himmel og Jord. Tradisjoner, teorier og tendenser i sosialantropologien

AnthroBase.com

To download, print, or bookmark, click: http://www.anthrobase.com/Browse/home/hoj/antropologi.htm.
To cite, quote this address and the download date. Not for commercial use.
© 2002 Fagbokforlaget. Distributed with permission by www.AnthroBase.com.
Do not remove this notice from digital or paper copies of this text.

Antropologiens historie
(Kapittel 1 - Sosialantropologiske grunnvoller)

I sitt introduksjonskapittel gir Arve Sørum en kort faghistorisk oversikt som spenner fra den greske oldtidshistorikeren Herodot til nålevende antropologer som Fredrik Barth, Clifford Geertz og Roy Wagner. En rekke filosofer er også nevnt—enkelte av dem har hatt varig innflytelse på sosiologisk og antropologisk teoridannelse og metodedebatt. Nedenfor angir vi en rekke lenker som kan følges for å finne frem til mer informasjon om flere av disse forskerne.

En tospråklig (engelsk/fransk) kilde til bedre kunnskap om Auguste Comte (sosiologiens og positivismens grunnlegger) finner du her:

Merk at de som ikke leser fransk har muligheten til å velge bort alle de franskspråklige koblingene.

Ellers finnes det korte og oversiktlige omtaler (samt en del originaltekster) av Comte og flere andre av sosiologiens klassikere (blant andre Marx, Durkheim, Simmel, Weber og Veblen) på Internettsiden Dead Sociologists Index:

Finner du ikke det navnet du ser etter der, kan du prøve følgende nettsted, som bygger på den samme ideen, men som tar opp et noe annet utvalg av forfattere (blant andre noen antropologer), og i utstrakt grad gjør bruk av utdrag av originaltekster både av og om de forskjellige:

Sørum nevner også filosofen David Hume. En grundig omtale av Hume og hans arbeid, med mange lenker til videre fordypning, finnes her:

Store deler av Humes forfatterskap (i fulltekst) kan for øvrig lastes ned fra denne adressen:

Noen glimrende steder å fordype seg i Émile Durkheims arbeider på—noen av dem kan leses direkte på skjermen—er disse:

En egen søkemaskin gjør det svært lett å finne frem på dette tredje Internettstedet (nederst på siden).

En komprimert, men likevel utfyllende innføring i Max Webers sosiologiske tenkning og en systematisk gjennomgang av hans begrepsapparat finnes her:

Internettsteder med relevans for Karl Marx (og andre marxistiske klassikere) finnes omtalt nedenfor, under kapittel 9. Vi vil ellers gjøre oppmerksom på at det ikke alltid er lett å avgjøre om en bestemt forfatter skal kalles "antropolog", "sosiolog", "samfunnsforsker", "sosialfilosof" eller ganske enkelt "filosof" (og det finnes mange flere merkelapper). Uansett har enhver forfatter et mer eller mindre klart identifiserbart grunnsyn på forholdet mellom slike fundamentale kategorier som struktur og handling, teori og praksis, og på hvordan sosiale realiteter skal begripes og studeres.

Det kan derfor være hensiktsmessig å vise til et Internettsted der filosofer og filosofiske emner er hovedsaken, nemlig Stanford-universitetets Encyclopedia of Philosophy:

Dette er et relativt nyopprettet nettsted der mange av oppslagsordene i skrivende stund mangler "innhold", men som hele tiden oppdateres og utfylles av fremstående internasjonale eksperter. Med tiden vil det derfor utvikle seg til å bli et stadig bedre redskap. Et annet godt utgangspunkt for å forfølge eventuelle filosofiske interesser, er den norske filosofen Per Ariansens hjemmeside, der det er minst et dusin gode lenker:

Flere av de andre forskerne og fagretningene som Sørum er inne på kommer vi tilbake til under behandlingen av de tematiske kapitlene nedenfor.

Norske antropologer er ellers foreløpig relativt dårlig representert på Internett. For eksempel finnes det ingen nettside som tar opp Fredrik Barths arbeid. To unntak som kan nevnes er Thomas Hylland Eriksen, som har en omfangsrik hjemmeside hvor mange av hans egne tekster (deriblant omtaler av andre antropologer) ligger fremme til fri benyttelse:

En annen omfangsrik hjemmeside av en norsk antropolog er Finn Sivert Nielsens:

Den eneste andre norske antropolog som det finnes systematisk omtale av på Internett, er Thor Heyerdahl:

Dessuten har en av oss tatt initiativet til å opprette et tekstbasert nettsted, AnthroBase.com (hvor vår lenkesamling nå også ligger), der antropologer inviteres til å legge ut sine tekster; alt fra mindre epistler til hele avhandlinger. Enkelte intervjuer finnes det også. Det meste er på norsk eller dansk, resten er på engelsk:

Anthrobase har ellers publisert en spesialisert nettside med materiale om antropologiens historie, deriblant en meget stor lenkeside med spesiell vekt på antropologiens historie i Norden.

Økologisk antropologi
(Kapittel 2 - økologisk antropologi: Natur, kultur og subsistensformer)

Dette kapitlet (skrevet av Randi Kaarhus) drøfter innledningsvis betydningen av Charles Darwins tanker. For dem som ønsker å fordype seg mer i Darwins arbeid og hans innflytelse på ettertiden, finnes det en Darwin-hjemmeside, hvor man kan begynne. Siden inneholder en kort biografi av Darwin og en rekke lenker til andre Internettsteder med mer informasjon om ham. Blant annet kan man her laste ned flere av Darwins hovedverker i fulltekstversjon (på engelsk):

I europeisk antropologi står sjelden utviklingsteoretiske spørsmål på den faglige dagsorden. Annerledes er det i USA, der for eksempel Washington State University har utviklet et meget godt undervisningstilbud på Internett—The Long Foreground: Human Prehistory—som gir et oppdatert og oversiktlig overblikk over menneskehetens forhistorie og utvikling:

Randi Kaarhus vier også Gregory Batesons tanker stor oppmerksomhet. Her er to Internettsider der Gregory Bateson er hovedpersonen, hvor man dessuten finner en rekke lenker til annet Bateson-relatert materiale:

Når det gjelder humanøkologi og kombinasjonen av økologi og antropologi mer generelt, finnes det et vell av materiale på Internett—kanskje siden dette er et svært tverrfaglig studiefelt, og mange av de toneangivende forskerne har hatt bakgrunn i kybernetikk og datavitenskap (informatikk). Man kan for eksempel begynne å nøste i dette materialet her:

På denne siden finner man noen kortfattede innføringer i relevante tematikker, og man gis pekere videre til mange andre interessante lenker. Alternativt kan man begynne her:

Denne siden er en oversikt over aktive forskere innen fagfeltet. Den inneholder korte beskrivelser av deres arbeid og lenker videre til de institusjonene og prosjektene de jobber innenfor. Mange av forskerne har selv hjemmesider, hvor det finnes ytterligere lenker og informasjon man kan følge opp. ønsker man en mer systematisk innføring i humanøkologiske problemstillinger, finnes det en interessant artikkel om det kompliserte forholdet mellom "harde" og "myke" vitenskapelige idealer innen dette tverrvitenskapelige fagfeltet her:

Forfatteren av denne artikkelen, Thomas Abel, har flere tekster lagt ut på sin hjemmeside:

En svært rikholdig Internettside viet mer generelle problemstillinger innen kybernetikk, systemteori

og analyser av komplekse systemer finnes her:

Denne siden inneholder atskillig nyttig informasjon og gir mange inntak til videre fordypning i en rekke problemstillinger i skjæringsfeltet mellom antropologi, biologi, økologi, matematikk, informasjonsteori, psykologi og lingvistikk. Blant annet finnes det et meget godt oppslagsverk på denne siden, hvor sentrale analytiske begreper innen fagkretsen defineres. Det finnes også en rekke interessante artikler, mer informasjon om Bateson, og ytterligere lenker til andre relevante steder på nettet. Om denne siden faller i smak, kan man gå videre til hjemmesiden for "Principia Cybernetica "-prosjektet, et ambisiøst, internasjonalt forskningsprosjekt som arbeider med klassiske filosofiske spørsmål med utgangspunkt i moderne, kybernetisk orienterte metoder:

Principia Cybernetica-prosjektet har blant annet utarbeidet en egen Web Dictionary of Cybernetics and Systems, hvor man kan slå opp hele den komplekse terminologien som benyttes innen disse fagfeltene:

Til slutt vil vi nevne aktør/nettverk-teori, et lovende, om enn omdiskutert utkast til hvordan ikke bare mennesker men også objekter kan inngå i "samhandling" og dermed i sosiologiske analyser; i dette perspektivet sees også objekter som aktører. Teorien assosieres først og fremst med den franske kunnskapssosiologen Bruno Latour og hans medsammensvorne Michel Callon, men Wijbe Bijker og John Law er også sentrale navn:

Økonomisk antropologi
(Kapittel 3 - Den sosiale forvaltning av ting: Økonomisk antropologi)

Selv om Finn Sivert Nielsens kapittel først og fremst tematiserer økonomisk liv slik det studeres av antropologer, kan det være nyttig å vite at det kanadiske Waterloo-universitetet har samlet et variert utvalg internettressurser for økonomer i sin alminnelighet:

Et pluss ved denne oversikten er at hver lenke er klassifisert etter hvor stabil eller permanent den er.

Noe mer løssluppen er denne nettsiden (Consumer Culture around the World) om forbrukersamfunnets pussigheter:

En forsker som både Nielsen og flere andre av forfatterne i denne boken (blant annet Hoëm, Broch, Larsen og Krohn-Hansen og Vike) diskuterer, er den franske sosiologen og antropologen Pierre Bourdieu. At Bourdieu er en meget omtalt mann også i mange andre sammenhenger, kan vi se av følgende Internettside, som er en samling lenker til relevante steder på nettet:

Ellers har Society for Economic Anthropology en egen Internettadresse (her er det dessverre ikke så mye informasjon, men vi kan jo håpe at det vil bedre seg med tiden):

Selv om de færreste lesere av dette kapitlet kommer til å spesialisere seg på studiet av økonomisk historie, kan det være nyttig å vite at en større samling originaltekster av forfattere fra Aristoteles og Xenofon til (blant andre) John M. Keynes, fyrst Kropotkin, Bronislaw Malinowski, Karl Marx, David Ricardo, Adam Smith og Thorstein Veblen finnes her:

En lignende (eller identisk?) oversikt—Documents for the History of Economics—finnes på det britiske Bristol-universitetet:

Mot slutten av sitt kapittel nevner Nielsen den tyske sosialfilosofen Georg Simmel. Simmels tenkning hadde lenge liten eller ingen innflytelse i antropologien, men i senere år har stadig flere fattet interesse for hans ideer om pengenes vesen, om storbyliv og om moderniteten i sin alminnelighet. Om man vil sette seg inn i Simmels tanker, og behersker tysk, er følgende sveitsiske nettsted meget nyttig:

For dem som ikke kan tysk og/eller ønsker seg et lynkurs i Simmels filosofi, henviser vi til Simmel-omtalen i Dead Sociologists Index, som vi nevnte under gjennomgangen av kapittel 1. Ett av Nielsens mange tema i kapitlet om økonomi er—kanskje overraskende for enkelte—postmodernismen. Det har liten hensikt å liste opp de talløse Internettadresser der postmodernismen debatteres, men vi har samlet enkelte av dem i et eget avsnitt etter denne kapittelvise oversikten (klikk her for å komme dit).

Slektskap
(Kapittel 4 - Blod, sæd, moral og teknologi: Hva brukes slektskap til?)

Selv om slektskap, som Olaf H. Smedal viser i dette kapittelet, er et klassisk, stort og stadig sentralt felt i antropologien, så er det ingen overveldende mengde nettsteder der man kan fordype seg i slektskapsteori. (Men det er ingen mangel på nettsteder som handler om slektsforskning!) Et viktig unntak er Brian Schwimmers gjennomtenkte og forseggjorte "Internettlærebok": Kinship and Social Organization. An Interactive Tutorial. Ved hjelp av instruktive diagrammer (i farger) og med blant annet henvisninger til mange avsnitt i Det gamle testamentet og til informasjon om yanomamo-indianerne, klarer Schwimmer å bidra til at innsikten i slektskapsteoretiske spørsmål øker:

Noe mindre ambisiøst lagt opp (men også her brukes farger i slektskapsdiagrammene) er Dennis O'Neils The Nature of Kinship. O'Neil har også en liten, men velvalgt liste over beslektet materiale samt over andre antropologiske introduksjonskurs:

Og for dem som synes at Smedals kapittel er vel enkelt, kan denne artikkelen være noe å bryne seg på:

Eventuelt kan man gå til Douglas Whites The Linkages Project-side, der man kan få et inntrykk av resultatene av et større samarbeidsprosjekt mellom 30-40 forskere som er interessert i å finne nye (grafiske) måter å fremstille slektskapsrelasjoner på. Her finnes også eksperimentell programvare:

Og ønsker man en kortfattet innføring i sentrale spørsmål knyttet til amerikansk familiepolitikk fra en sosiologisk synsvinkel, får man det her:

Lingvistisk antropologi
(Kapittel 5 - Språk, tenkning og sosial praksis)

Som det fremgår av Ingjerd Hoëms kapittel, er kognitiv vitenskap et tverrfaglig forskningsfelt i rivende utvikling som utøvere av en lang rekke enkeltdisipliner bidrar til. Ett av flere tidsskrift som er relevant i denne forbindelse, er Cognition:

Men før man gjør det er det en fordel om programmet Adobe Acrobat Reader er installert på datamaskinen (programmet er gratis, men krever noen megabyte på harddisken). For å laste ned programmet, går man til:

... (for en engelskspråklig side); her finner man raskt en mulighet for å laste ned programmet.

Internettstedet Mind/Brain Resources har en mengde nyttige lenker både til kognitiv vitenskap og kunstig intelligens (og mer til):

Ved University of California i San Diego har Laboratory of Comparative Human Cognition utviklet et interessant, tverrfaglig orientert nettsted:

... og Vincent W. Hevern har opprettet en bredt orientert samling litteratur og lenker knyttet til det han kaller narrativ psykologi:

Er man interessert i å forfølge det Hoëm skriver om psykolingvistikk, kan man prøve seg ved Institutt for kognisjon og kommunikasjon i Nijmegen, hvor det finnes mange koblinger til beslektet materiale:

... eller man kan gå til Max-Planck-Instituttet for psykolingvistikk (i samme by):

Etnometodologene, som Hoëm nevner innledningsvis, har en innholdrik og oppdatert Internettside signert den nederlandske forskeren Paul ten Have:

Såvel Hoëm som Sørum (kapittel 1) og Nielsen (kapittel 3) har spredte bemerkninger om semiotikk (tegnlære). Daniel Chandlers Semiotics for Beginners er en glimrende innføring i emnet:

Chandler har også lagt inn mange relevante lenker der man finner enkeltstående artikler av fremstående semiotikere (blant andre Roland Barthes og Umberto Eco), eksempler på semiotiske analyser av mer eller mindre hverdagslige fenomener, og en rekke nettsteder med ytterligere stoff for dem som har interesse for semiotikk.

Vil man sette seg grundigere inn i tankene til grunnleggeren av semiotikken, Charles Sanders Pierce, kan man begynne her:

Hoëm drøfter også Jürgen Habermas' teori om kommunikasjonens vilkår, og i den forbindelse kan det passe å vise til Antti Kauppinens meget gjennomarbeidede Habermas Links:

For mer avanserte lesere kan kanskje Loet Leydesdorffs artikkel "Luhmann, Habermas, and the Theory of Communication" friste:

... mens de noe mindre avanserte kanskje heller vil holde seg på Dear Habermas Kids Page:

En Internettside som er viet generelle lingvistiske problemstillinger, og som har flere interessante tilknytningspunkter til perspektivene som Hoëm legger an, er denne (som inneholder mange pekere til andre sider):

Sterkt anbefalelsesverdig er også Massey-universitetets The Virtual Faculty. Her har forskere fra ulike disipliner gått sammen om å organisere et "Internett-lærested" der det teoretiske hovedspørsmålet knytter an til den såkalte diskursive vendingen i humaniora og samfunnsfag—med særlig vekt på de konsekvensene som nyere perspektiver i filosofi, antropologi og kognitiv vitenskap har for psykologi og psykoterapi. Som et eksempel på det teoretiske nivået Massey-forskerne legger seg på, kan man begynne med John Shotters artikkel "Talk of saying, showing, gesturing, and feeling in Wittgenstein and Vygotsky":

Det amerikanske tidsskriftet Anthropological Linguistics har en nettside der man kan lese kortversjoner av artikler publisert siden 1989:

Skjønt kapittel 5 ikke først og fremst er innrettet mot dem som ønsker å sette seg inn i fremmede språk (for eksempel som forberedelse til et antropologisk feltarbeid), vil vi likevel henvise til et Internettsted der poenget nettopp er informasjon om ulike språk—og om kulturelle forhold der disse språkene tales:

Herfra kan man for øvrig også koble seg til informasjon om språk som ikke umiddelbart assosieres med "steder", som for eksempel Verdensveven for døve:

Den mest omfattende oversikten over språk i verden som vi kjenner til, er Summer Institute of Linguistics' Ethnologue-side:

Dette er tre mer generelle "ressurssider" når det gjelder språk og lingvistikk:

Trenger man en ordbok på et eller annet språk, er det store sjanser for å finne den her:

På denne adressen kan man benytte seg av over 800 ordbøker (kvaliteten og omfanget varierer riktignok voldsomt) på mer enn 150 språk.

Kjønn, alder, kropp
(Kapittel 6 - Kjønn, alder, kropp)

Harald Beyer Brochs kapittel representerer en oversikt over antropologiske perspektiver på tre separate, men forbundne emneområder: kjønn, alder og kropp.

Den mest omfattende Internettkilden til litteratur (ingen lenker til andre Internettadresser, dessverre!) om menn, mannsroller og maskulinitet som vi har funnet, er denne (som også inneholder henvisninger til arbeider om hetero- og homoseksualitet, prostitusjon og queer theory):

To langt mer interaktive sider om menn og mannsrollen, er den australske Manhood Online:

... men man skal være klar over at spesielt antropologiske er disse nettstedene ikke; de må mer betraktes som plattformer for menns interesser.

En god oversikt over lenker til forskning og relevant materiale om kvinner, kvinneroller og femininitet (her finnes også enkelte regionale og etnisk relevante pekere) er utarbeidet av International Information Centre and Archives for the Women's Movement i Amsterdam:

En eksplisitt mindre USA-basert liste over Internettressurser for dem som er interessert i feminisme, er denne (på Liverpool John Moore's University):

Vi vil også gjøre oppmerksom på KILDEN, Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning i Norge:

Og skjønt vi nå beveger oss et stykke bort fra det rent antropologiske, vil vi gjøre oppmerksom på Indiana-universitetets oppdaterte oversikt over arbeidene til omkring 5 000 kvinnelige filosofer—flere av dem er forresten mer samfunnsvitenskapelig enn rent fagfilosofisk orientert:

Når det gjelder den fenomenologiske inspirasjonen til studiet av kroppen fra (særlig) den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty, har den amerikanske filosofen Hubert Dreyfus (ellers kjent som Heidegger-ekspert) en interessant artikkel om "embodiment" ("kroppsliggjøring" er kanskje det nærmeste man kommer en norsk versjon av dette begrepet) på følgende adresse:

Beyer Broch legger også stor vekt på å vise at kombinasjonen psykologi (eventuelt psykodynamisk teori) pluss sosial- og kulturantropologi kan gi viktig innsikt i hvordan nære relasjoner utvikles.

Vil man sette seg inn i disse perspektivene, kan man som en begynnelse gå til Sigmund Freud and the Freud Archives:

Og for å utvide perspektivene på studiet av menneskenaturen i sin alminnelighet, kan følgende Internettside anbefales:

Her er det samlet et stort antall klassiske tekster, nye innlegg og diskusjoner som fra forskjellige faglige ståsteder kaster lys over spørsmålet om hva et menneske er.

Identitet, etnisitet, nasjonalisme
(Kapittel 7 - Sosial identitet, etnisk tilhørighet, nasjonalisme, tid og sted)

Thomas Hylland Eriksens kapittel drøfter en lang rekke aspekter ved begrepet "identitet"—hvorav én type identitetsformasjon er den vi vanligvis kaller etnisk identitet.

En interessant artikkel som diskuterer nordamerikanske indianeres etniske identitet fra et informasjonsteknologisk ("cyberspace") perspektiv finnes her:

Denne artikkelen inneholder lenker til flere adresser der man finner ytterligere informasjon om urfolk, som for eksempel denne:

Samtidig understreker forfatterne av artikkelen at det er et stort problem i seg selv at antallet Internettsteder som omhandler forholdene som nordamerikanske indianere (og andre urfolk) lever under, stiger raskt. Som ellers på Internett er det selvsagt ingen redaktør eller overordnet ansvarlig for at informasjonen som legges ut er korrekt eller oppdatert—her er det fritt frem for hvem som helst. Se:

... for en skarp, kritisk kommentar til et slikt nettsted (som tilsynelatende ikke lenger eksisterer). En Internettside med bred dekning av emner i tilknytning til urfolks politiske og kulturelle situasjon, er Native Web:

Et lignende Internettsted er The World-Wide Web Virtual Library on Migration and Ethnic Relations:

Vi kan også nevne nettstedet til Cultural Survival (en organisasjon som arbeider for individuelle og kollektive menneskerettigheter):

... samt IWGIA, det internasjonale urbefolkningsrådet som den norske antropologen Helge Kleivan var med å stifte:

De som har særlig interesse for australske urinnvåneres sosiokulturelle forhold vil ha nytte av denne adressen:

En side som kan tjene som en inngangsport til urfolksproblemer på Nordkalotten mer generelt, er Barentssekretariatets Barents Information Service-side, som finnes (på norsk) på følgende adresse:

Hylland Eriksen diskuterer også postkoloniale samfunn. Et godt sted å begynne å sette seg inn i postkoloniale problemstillinger er Emory-universitetets Postcolonial Studies-side:

En minst like god kilde til innsikt er George Landows Postcolonial Literature Webs, skjønt hovedvekten her er lagt på skjønnlitteratur:

For øvrig har Hylland Eriksen (som nevnt ovenfor under omtalen av kapittel 1) selv en glimrende hjemmeside der en finner mange av de artiklene han har publisert—faktisk er også visse deler av bokproduksjonen hans lagt ut på nettet.

Kosmologi og rituelt liv
(Kapittel 8 - Kosmologi og rituelt liv)

Kjersti Larsens artikkel reiser en rekke spørsmål knyttet til en av de mest sentrale tematikkene i antropologien—nemlig den sosiale betydningen av forestillinger om hvordan verden og menneskene ble til, hvilken skjebne folk går i møte når livet ebber ut, hvordan mennesker skal takle lidelse og forstå det uforståelige. Slike forestillinger, som ofte omtales som "religiøse", inngår i mer antropologiske sammenhenger under rubrikken erkjennelsesformer, og da er spranget til studiet av symbolisering og kognitive prosesser ikke langt.

Et interessant tidsskrift i denne sammenheng (abstracts av nyere artikler er tilgjengelige) er Anthropology of Consciousness, som for tiden redigeres av John R. Baker ved Moorpark College i California:

Det samme universitetets "webliography" ("nettografi?") over Internettadresser som de anser som relevante for studiet av bevissthet i bred forstand er både lærerik og underholdende:

Spranget er heller ikke langt til studiet av selvet og person. Filosofen Shaun Gallagher har samlet en imponerende liste over litteratur, tidsskrifter og andre lenker (inkludert en rekke nedlastbare artikler) her:

Men den sentrale problemstillingen i Larsens kapittel er hvordan ulike trosforestillinger studeres og forstås av antropologer med forskjellige innfallsvinkler. Et Internettsted der denne tematikken belyses grundig, er Rutgers-universitetets Virtual Religion Index:

Her finner man et vell av artikler og lenker ordnet under rubrikker som Cults, Shamanism and Exorcism, Magic, Sacrifice, Politics og Roles and Gender.

En lignende oversikt over ulike tematikker knyttet til antropologi og religion er Michael Dean Murphys Web—Jump Station for the Anthropology of Religion:

Dessuten har den amerikanske antropologiforeningen utarbeidet en glimrende samling av Anthropology of Religion Links and Lists:

Ellers har "vantro"-siden på Internett (organisert av "nonteister"), The Secular Web, en stor og bredt sammensatt mengde artikler om og lenker til nesten alle tenkelige aspekter ved det hinsidige, paranormale og generelt "religiøse" (inkludert ateisme):

Når det gjelder hekseri (nok et klassisk antropologisk tema) kan man finne mye interessant informasjon på University of North Texas' seriøse nettsted viet dette emnet (skjønt det meste er relatert til Europa og Nord-Amerika). Hele bibliografien deres kan også lastes ned direkte:

Har man behov for å minnes hva antropologer studerer når de studerer "religion", og hvordan det kan gjøres, er John K. Nelsons artikkel et funn. Her komprimerer forfatteren definisjoner, synspunkter og ideer fra en nesten ubegripelig mengde kilder (artikkelen er på cirka 10 sider, mens litteraturlisten er nesten dobbelt så lang):

Makt og politikk
(Kapittel 9 - Makt og symbolske former: Perspektiver på politikk)

På de første sidene i dette kapitlet gir Christian Krohn-Hansen og Halvard Vike en kort, men grundig innføring i marxistisk klasseanalyse.

La oss derfor oppgi tre Internettadresser der leserne kan finne store tekstmengder av og mange kommentarer til marxismens klassikere; mange arbeider er i fulltekst og enkelte av sidene har kraftige søkemaskiner:

– legg merke til at dette siste stedet også har mange internasjonale "varianter", deriblant en norsk (som også inkluderer enkelte tekster av Marcus Thrane):

Vi vil også gjøre oppmerksom på den marxistisk inspirerte virksomhetsteorien (activity theory) som har sitt utspring i arbeidene til den sovjetiske filosofen og pedagogen Vygotsky. En solid samling tekster finnes her:

For den norske sosialfilosofen Jon Elster (som for øvrig har skrevet en omfattende, kritisk studie av Marx) er det opprettet et velorganisert nettsted:

Brock University (Ontario, Canada) har lagt mye arbeid i sitt Internettsted viet den amerikanske sosialpsykologen George Herbert Meads tanker – her finnes dessuten en del stoff om andre, klassiske nordamerikanske sosiologer/filosofer som Dewey, Veblen og Sapir:

Ønsker du å fordype deg ytterligere i Michel Foucaults bidrag og prosjekter, kan følgende nettsteder anbefales:

Modernisering og globalisering
(Kapittel 10 - Fra modernisering til globalisering)

I Jo Helle-Valles artikkel finner vi blant annet en lengre diskusjon av peasant-samfunn, og selv om debatten omkring Aleksander Chayanovs kritikk av Lenin forlengst har dabbet av, vil kanskje enkelte ha lyst til å se nærmere på hvordan Chayanov ble vurdert på 1990-tallet. Én artikkel finnes her:

Denne artikkelen ble publisert i tidsskriftet The European Journal of Agricultural Education and Extension, som man finner her (artikler fra tidligere årganger er lagt ut i fulltekst):

Denne innføringen inngår i et multimediakurs om peasants ved Universitetet i Manchester (Peasant Social Worlds and their Transformation):

Nå finnes det flere interaktive, hypertekstbaserte, multimediaorienterte læresteder på Internett. Etter vår mening er mange av dem temmelig enkle, og derfor er det ikke så lett å anbefale dem. Men Manchester-universitetets kurs vil nok tilfredsstille manges krav til etterrettelighet—såvel etnografisk som teoretisk. (Et par andre unntak har vi nevnt ovenfor).

Det amerikanske Missouri-universitetet har for øvrig, i samarbeid med Det Russiske Vitenskapsakademi, et pågående forskningsprosjekt om forholdene på den russiske landsbygda etter Sovjetunionens oppløsning. Enkelte detaljer finnes her:

Når det så dreier seg om Helle-Valles hovedtema—modernisering og globalisering—vil vi vise til den imponerende Global Problems and the Culture of Capitalism-siden. Her finner man blant annet en "interaktiv" versjon av boken med samme tittel samt en tilsvarende: The Online Global Problems Reader. Begge inneholder også kapittelvise oversikter (som denne!) over relevante, kommenterte Internettkoblinger, blant annet bøker, artikler, fremtidsscenarier og kart:

Postmodernisme og Cultural Studies

Verken postmodernisme eller Cultural Studies er viet egne kapitler i denne boken, men både Nielsen og Helle-Valle har avsnitt der de diskuterer disse retningene eller fagtradisjonene. På Internett er det ingen mangel på steder der man kan fordype seg i dem.

For eksempel kan det være nyttig å vite at det amerikanske tidsskriftet Postmodern Culture legger sine artikler ut på nettet på denne adressen:

Dette tidsskriftet spesialiserer seg på det som gjerne kalles Cultural Studies, et tverrfaglig og ofte postmodernistisk innrettet studium av krysskulturelle forhold, hvor mange antropologer deltar. Blant annet har den indisk-amerikanske antropologen Arjun Appadurai sittet i redaksjonen av Public Culture siden starten i 1988.

Ellers befinner det velrenommerte britiske tidsskriftet Cultural Studies (som har en lignende profil) seg her:

Nettstedet alt.culture er en assortert samling av mer eller mindre "hippe" småtekster som illustrerer hva som foregår "nå":

En av de mest profilerte tenkere om det postmoderne er den franske filosofen Jean Baudrillard. Blant flere steder på Internett som har spesialisert seg på Baudrillards verker, vil vi særlig anbefale disse:

Ellers publiserer det eksperimentelle elektroniske multimediatidsskriftet CTHEORY en rekke artikler av Baudrillard (15 artikler i skrivende stund):

Et annet celebert fransk filosofnavn i denne forbindelse er Jacques Derrida, særlig kjent for sine "dekonstruktive" nærlesninger av såvel filosofiske og antropologiske klassikere som hendelser i samtiden. Internettstedet Deconstruction on the Net er opprettet for dem som vil vite mer:

Dersom interessene går mer i retning av Cultural Studies enn sosialantropologi (den diskusjonen lar vi ligge her), er kanskje disse (henholdsvis Sarah Zupko's Cultural Studies Center og Cultural Studies Central) de beste Internettstedene:

Visuell antropologi

Ingen av forfatterne av denne boken har drøftet de formidlingsmessige og teoretiske utfordringene som er knyttet til "antropologisk film" (eller "visuell antropologi"). Vi vil derfor henvise til Jay Rubys Internettsted, som nesten ikke handler om annet. Her finnes det en lang rekke artikler med tankevekkende stoff om dette emnet:

Den nordiske foreningen for antropologisk film (NAFA) har samlet en rekke nyttige Internettadresser på sin hjemmeside, der en også kan se en del etnografiske filmer (det er best om man har bredbåndsforbindelse!):

Cyber-antropologi

Til slutt, før vi går over til mer generelle antropologiske ressurser på nettet, vil vi gjerne nevne den voksende interessen for antropologisk forskning om såkalt cyberculture—altså om hva slags sosiale og kulturelle relasjoner og prosesser som fremveksten av interaktive elektroniske media gir støtet til. For å få et innblikk i denne forskningen kan man gå til The Resource Center for Cyberculture Studies:

…eller man kan la seg inspirere av tekstene som er lagt ut på Coloradouniversitetets Internet Culture side:

Det er også verd å ta en titt på den norske antropologen Lars Risans hjemmeside; her er det mange og gode henvisninger til alt fra cyberculture til kunstig liv—Risans hovedoppgave om det siste emnet ligger for øvrig fremme både her og på AnthroBase:

En annen norsk antropolog, Per Egil Kummervold, har også lagt ut hovedoppgaven sin om "Internett-prategrupper" (chat groups) på hjemmesiden sin:

Et godt sted å starte for å få et generelt overblikk over antropologiske ressurser på nettet, er med Anthropology on the Internet—en stor samling lenker som du finner her:

Denne siden overvåkes av American Anthropological Association, og har en rekke nyttige adresser. Flere av dem vil du finne spredt omkring i dette kapitlet, som for eksempel denne:

ved University of California Santa Barbara. Det er lagt ned mye arbeid i denne Internettsiden. Herfra kan man gå direkte til kommenterte "hot links", til oversikter over koblinger ordnet etter region, her er lenker til 20 vitenskapelige tidsskrifter og til en rekke museer—samt selvfølgelig en lang liste over andre interessante antropologisider med enda flere lenker. Og slik fortsetter det. Det er ikke stort annet man kan si om slike lenker til lenker til lenker enn at det aldri slutter (og at man før eller senere gjerne kommer tilbake der man startet).

... der man for eksempel kan finne en lenke til korte biografier over mer enn to hundre antropologer.

En formidabel oversikt over Internettressurser for antropologer - opprinnelig utarbeidet av Allen Lutin, nå opprettholdt av Bernard Clist - er Anthropological Resources on the Internet (og her er det ikke mye som mangler!):

Vi vil også oppgi adressene til et godt Internettsted for antropologer som det svært ofte henvises til: Nicole's AnthroPage:

... (Nicole mottar forresten forslag til nye lenker; gå hit for å sende henne et forslag):

Greater Anthropology - Contents in Depth har en del lenker som de ovenfor nevnte nettstedene mangler—særlig knyttet til musikk, teater, billedkunst og sjelsliv (spesielt det siste):

Meget anbefalelsesverdig er University of Kents svært omfattende Internettsted (i skrivende stund har den hatt over 6 millioner besøk):

Vi vil videre anbefale University of Floridas meget omfangsrike virtuelle samfunnsvitenskapelige bibliotek:

Noe mer spesialisert i sosiologisk retning, men med svært mange internasjonale pekere, er denne oversikten over Internettsteder (utarbeidet ved Universitetet i Amsterdam):

Social Science Information Gateway—som støttes av blant andre The UK Economic and Social Research Council (ESRC) og Europakommisjonen—har utarbeidet et meget profesjonelt nettsted. Man går til:

…klikker seg for eksempel inn på Ethnology, Ethnography, Anthropology, og så videre inn i emnene en er interessert i.

Mer statsvitenskapelig ("sammenlignende politikk") orientert er hjemmesiden til The Helen Brown Lombardi Library ved World Affairs Council. Ønsker man å orientere seg i denne retningen, er både informasjonen som tilbys og lenkene som er lagt ut av høy kvalitet:

En velorganisert og gjennomtenkt side med lenker til "Samfunnsfag, humaniora og psykologi" (samt enkelte overraskelser) ligger ved Massey-universitetet i New Zealand og kan nås her:

San Fransiscos State University har et tverrfakultært (mellom samfunnsvitenskap og humaniora) undervisningsprogram, NEXA, som trolig appellerer til flere. Hva det går ut på kan man lese mer om her:

The EServer (ved Carnegie Mellon University i USA) har et godt organisert, kresent utvalg lenker til akademiske og "kulturelle" emner i sin alminnelighet her:

Se også bibliotekaren Mike Madins Academic Info—ikke alle henvisningene her er like gode, men mange er nyttige. Gå til:

... klikk så på "The Subject Index", og "Anthropology" kommer opp som et av de første fagområdene. En lignende side er The Voice of the Shuttle, utarbeidet av Alan Liu ved University of California, Santa Barbara, som finnes her (igjen er det fort gjort å finne "Anthropology"):

Om man ønsker å få en oversikt over lenker til en del fremstående teoretikere i samfunnsfag og humaniora (inkludert Sigmund Freud, Julia Kristeva og Claude Lévi-Strauss) kan det lønne seg å gå til Australian National University‘s Literary Theory Links, selv om ikke alle lenkene er av like høy kvalitet:

Ellers kan man finne korte biografer over mange kjent antropologer (skrevet av studenter) på:

Nettstedet Demography & Population Studies er en gullgruve for dem som har interesse for befolkningslære. Her er det ikke minst mange ajourførte oversikter over videre koblinger til regionale nettsteder (for eksempel Afrika, Italia, Latin-Amerika, Sri Lanka, øst-Timor), samt en rekke befolkningsoversikter:

Vi har forsøkt å unngå rent kommersielle Internettsteder. Likevel kan det være gunstig å knytte seg opp mot visse forlag som spesialiserer seg på kultur- og samfunnsvitenskapelig litteratur. To eksempler i så måte er de britiske forlagene Routledge (i samarbeid med Taylor & Francis) og Blackwell, som har opprettet det de kaller henholdsvis Media and Cultural Studies Arena og Cultural Studies Resources:

Mange studenter spør seg hva sosialantropologi kan brukes til—bortsett fra å undervise dem som ønsker å studere antropologi. Det er—heldigvis—mange svar på det spørsmålet. Et sted man kan gå for å finne lenker, informasjon og diskusjon av slike spørsmål, er The Applied Anthropology Computer Network, som drives av en interesseorganisasjon for anvendt antropologi i USA:

En av de mer opplagte mulighetene for å bruke antropologi til praktiske formål er å engasjere seg i utviklingsforskning. Slik forskning kan være mer eller mindre økologisk eller økonomisk orientert, og foregår i regelen i tverrfaglige miljøer. For dem som ønsker å se litt nærmere på hva utviklingsforskning dreier seg om, oppgir vi Internettadressene til noen slike miljøer. Det danske Center for Udviklingsforskning finner man her:

Vi vil også nevne Eldis, en svært informativ og velorganisert inngangsport til utviklingsrelatert informasjon om verdens ulike regioner og nasjoner. Her finnes også en effektiv søkemaskin til spesiallitteratur samt flere lenker:

Endelig vil vi vise til et amerikansk Internettdokument som drøfter hvordan Internett kan brukes i undervisningssammenheng. Det er altså primært rettet mot universitets- og høyskoleansatte, ikke studenter, men det finnes mange anvendelige koblinger og gode ideer her!

Vi har tidligere henvist til flere gode Internettbaserte undervisningsopplegg (Schwimmers om slektskap og Manchester-universitetets om peasant-problematikk). Det er også god grunn til å berømme Washington State-universitetets brede satsning på dette feltet. Ikke bare har de lagt mye arbeid i det moduloppbygde kurset i menneskehetens forhistorie (se ovenfor under kapittel 2), de har også en interessant samling tekster og lenker knyttet til kulturbegrepet, der også studenter bidrar:

Som vi har nevnt tidligere, har stadig flere vitenskapelige tidsskrifter egne Internettadresser. Hva man finner på disse nettstedene varierer. Enkelte nøyer seg med å oppgi informasjon om hva slags artikler en ønsker å publisere og hva det koster å abonnere, andre legger ut korte omtaler ("abstracts") av artikler som har vært utgitt, andre igjen legger ut hele artikler og enkelte eksisterer kun i elektronisk form.

For en, nokså kort, oversikt over antropologiske tidsskrifter kan man gå hit:

En annen svært nyttig adresse er Anthropological Index Online, der det går an å søke etter artikler publisert i tidsskrifter (etter 1965) som Museum of Mankind (i London) abonnerer på:

Nedenfor følger en alfabetisk liste over en håndfull Internettadresser til tidsskrifter som er særlig relevante for antropologer:

For dem som leser tysk kan tidsskriftet kea (grunnlagt i 1990) være et interessant bekjentskap. Skal man dømme etter temahefter og artikkeltitler, er bidragsyterne minst like internasjonalt orientert som hvilke som helst amerikanske, britiske eller skandinaviske antropologer. Tidsskriftet finnes her:

Nok et tidsskrift som eksisterer kun i elektronisk form er Electronic Journal of Sociology, som finnes her:

Et annet er Anthropoetics: The Electronic Journal of Generative Anthropology:

(Dette prosjektet har ingenting til felles med "generativ prosessanalyse", slik den er utviklet av Fredrik Barth, hvilket fremgår av følgende "formålsparagraf"):

Et (nesten) rent filosofisk tidsskrift er The Philosophers' Magazine On-Line:

Det kanadiske tidsskriftet Diaspora ble grunnlagt i 1991. Det spesialiserer seg på studier av transnasjonal migrasjon og kommer med tre utgaver i året. Korte omtaler av publiserte artikler finnes her:

Institusjoner og organisasjoner

La oss begynne dette (også ufullstendige!) overblikket over institusjoner og organisasjoner av interesse for antropologer med å vise til en liste over vel 3000 universiteter og høyskoler over hele verden som har opprettet egne Internett-adresser. På slike hjemmesider finner man gjerne først og fremst informasjon om det enkelte læresteds organisasjonsstruktur (fakulteter og institutter), undervisningstilbud og forskningsprofil. I tillegg finnes ofte oversikter over lærerkrefter, deres faglige interesser og e-postadresser og, enkelte ganger, navn på studenter—om de har opprettet egne hjemmesider. Man kan velge om man vil ha listen i alfabetisk eller geografisk (nasjonsvis) rekkefølge:

Det finnes også en verdensomspennende søkbar liste over antropologers e-post-adresser som kan være nyttig dersom man søker kontakt med en bestemt forsker:

Selv om norske universiteter og høyskoler er med på den store listen over verdens universiteter som vi omtalte ovenfor, oppgir vi for ordens skyld Internett-adressene til de norske læreinstitusjonene der det er mulig å avlegge eksamen i hovedfag i sosialantropologi:

Her finner man dessuten en løpende oversikt over hovedfagsoppgaver og magistergradsavhandlinger avlagt ved instituttet siden 1957:

Det eksisterer dessuten en rekke organisasjoner og nettverk for antropologer. I Norge finnes Norsk Antropologisk Forening. Foreningen har en hjemmeside hvor man til enhver tid kan finne informasjon om foreningens årsmøter, og den publiserer et nyhets- og meldingsbrev, AntropologNytt, som du finner en lenke til her:

Den europeiske antropologiforeningen, EASA (European Association of Social Anthropologists), har i skrivende stund sin Internettadresse her:

Vær oppmerksom på at EASAs Internettadresse endres hver gang foreningens sekretariat legges til et nytt universitet!

Den amerikanske antropologiforeningen (American Anthropological Association) finnes her:

Og den britiske (inkludert landene i Samveldet), Royal Anthropological Society, her: