Kapittel 11: Antropologi på internett
En annotert lenkesamling

Finn Sivert Nielsen og Olaf H. Smedal

Fra: Mellom himmel og jord. Tradisjoner, teorier og tendenser i sosialantropologien, Bergen: Fagbokforlaget 2000.

Selvfølgelig gir de ti foregående kapitlene ingen uttømmende oversikt over hva antropologer var og er opptatt av. For det første har forfatterne hatt begrenset plass til rådighet, for det andre har de, ut fra egne interesser og i samarbeid med redaktørene, valgt ut det de oppfatter som sentrale faglige tradisjoner, teorier og tendenser. En rekke forskningstemaer er grundig behandlet, andre er bare kort omtalt, noen glimrer dessverre ved sitt fravær: Det er umulig å få med seg alt. Vi oppfordrer derfor leserne til å fortsette undersøkelsene selv, noe vi har forsøkt å legge til rette for. De enkelte kapitlene har mange kryssreferanser, bibliografiene er fyldige og stikkordlisten omfattende. Dere oppfordres til å bruke disse redskapene aktivt!

Som nevnt i forordet, har vi ikke bare ønsket å gi leserne et inntrykk av hva antropologer arbeider med på tampen av det tjuende århundret. Vi har også villet vise hvordan faget har utviklet seg. Enkelte emner har antropologer "alltid" vært opptatt av, noen har vist seg å ha relativt kort holdbarhet, mens andre har endret innhold i takt med kunnskaps- og teoriutviklingen. De som nylig har begynt å sette seg inn i sosialantropologiske problemstillinger kan kanskje få inntrykk av at faget slik det fremstår i dag er ferdig utviklet; at antropologer har lært av fortidens teoretiske og metodologiske feiltagelser og misforståelser; at slik vi tenker "nå" er den naturlige kulminasjonen—det selvfølgelige resultatet—av (minst) 150 års systematisk prøving og feiling. Kanskje lærebokforfattere og forelesere må ta sin del av ansvaret for at dette inntrykket kan ha festet seg. Og noe er det selvfølgelig også i det. Visse fremskritt har skjedd. Men antropologer er fremdeles bedre til å stille spørsmål enn til å gi svar, og vi føler nok ofte at de svarene vi kan gi har en tendens til før eller siden å løse seg opp i nye ubesvarte spørsmål. Det er dessuten viktig å være klar over at antropologer i stadig økende grad deltar i tverrfaglig samarbeid med representanter for andre disipliner, noe som i sin tur har medført en flom av nye problemstillinger og tilnærmingsmåter innen faget. Antropologien er et fag i meget rask endring, og slik kommer det nok til å fortsette å være i overskuelig fremtid. Og dermed kan vi slå fast at det er langt fra sikkert om de faglige kjepphestene som forfatterne av denne boken rir i dag vil være like populære om ti, tyve, femti eller hundre år.

Organisering av kapitlet

Resten av dette kapitlet er delt i tre: 1) Første del er tematisk. Her tar vi for oss hvert av hovedkapitlene i denne boken og henviser til relevante Internettadresser man kan gå til for å fordype seg ytterligere i kapitlets hovedtema eller følge opp tråder som bare antydes i kapitlet selv. Etter den kapittelvise oversikten tar vi kort for oss et par antropologiske interessefelter som vi ikke har hatt plass til å ta med i denne boken. 2) I annen del går vi så over til å gi et mer generelt inntak til antropologiske ressurser som finnes på Internett, med vekt på oversiktssider der man kan finne frem til ytterligere informasjon. 3) Til slutt har vi ført opp en samling adresser til sentrale faglige tidsskrifter og organisasjoner.

Gå til lenkesamlingen...